Hvordan bekjempe nyliberalismen

Kontur Tidsskrift har kommet ut. Med 60- og 70-talls tidsskriftet Kontrast som inspirasjonskilde, vil man være brobygger på venstresida.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tidsskriftet har kommet ut i både papir- og nettutgave, og det første nummeret handler om kampen mot nyliberalismen. Målsettingen er ifølge redaksjonen å være en arena der ulike politiske og teoretiske tendenser kan møtes til debatt. Det er partipolitisk uavhengig og ønsker ifølge formålsparagrafen å «skape et radikalt-demokratisk alternativ til det kapitalistiske systemet». Det er nok ikke tilfeldig at SVeren Knut Kjeldstadli hilser tidsskriftet velkommen på side fire. Han var selv med i tidsskriftet Kontrast i 10 år fra slutten av 60-tallet, og sentrale medlemmer av Konturredaksjonen har heller ikke lagt skjul på at nettopp Kontrast er en inspirasjonskilde. Tidsskriftets 86 sider fylles med artikler som i bunn og grunn dreier seg om den økonomiske globaliseringen og hvordan den kan bekjempes. Jeg savner imidlertid stoff om USAs og Natos nye krig. Ikke minst når symbolikken ved terrorangrepet så klart peker på sammenhengen mellom nettopp dette og økonomisk og militær globalisering.

Brikker og murstein

Kontur Tidsskrift åpner med en artikkel av Jan Egil Nordvik der han tar for seg politikk/økonomi og kultur/ideologi i den vestlige verden i tidsrommet 1945-2000. Til tross for at artikkelen er på ti og en halv side, er det en meget omfattende oppgave Nordvik har tatt på seg. Som han selv skriver er temaet så omfattende at «det umulig kan gies en fullstendig behandling innenfor de foreliggende rammer. Dermed har målsettingen blitt å kaste ut noen brikker som kanskje vil danne konturene av en helhet. Så vil det bli opp til andre å fylle inn hullene». Min første tanke er at andre fylle hullene, for slik artikkelen foreligger, er faren overhengende for at selv brikkene er for små. Den blir heller ikke bedre med røde piler, firkanter og web-adresser.

Mursteinen i Kontur Tidsskrift denne gang er Martin Werner Hauges 16 sider lange artikkel om imperialismens nye ansikt. Denne artikkelen setter store krav til leseren og forutsetter god historisk kunnskap og marxistisk skolering. Den er spekket med opplysninger, og fotnotene er mange.

Alternativer og motstand

Når det gjelder alternativet til nyliberalistisk kapitalisme, bidrar både Asbjørn Wahl og Idar Helle med lesverdige artikler. Wahls konklusjon er at den kapitalistiske systemtvangen må oppheves. Det betyr at markedskreftene må konfronteres. Mobilisering nedenfra, demokratisering av fagorganisasjonene, allianser med miljøbevegelse og andre folkelige organisasjoner og internasjonal solidaritet må være viktige elementer i en motstrategi. Helle har valgt å fokusere mer på ideologiske alternativer til markedsideologien og peker på at viktige trekk ved de dominerende politiske ideologier i vesten, er at de har oppstått som en reaksjon på utviklingen i bestemte historiske faser. Han trekker blant annet fram Det kommunistiske manifest som et oppgjør med hensynsløs utbytting som fulgte med industrikapitalismen. Helle spør videre om det er mulig å se en tilsvarende nyorientering innenfor den antikapitalistiske bevegelsen idag.

Etter toppmøtene i Gøteborg og Genova har voldsspørsmålet stått sentralt. Politivolden har vært kraftig eksponert, men i Kontur Tidsskrift er det demonstrantenes strategier, også voldsanvendelsen, som blir diskutert. Einar Braathen foretar i sin artikkel om toppmøter og global motstand en sammenligning mellom voldsnivå og aktiviststrategier i Europa og Amerika, og mellom Quebec City og Gøteborg spesielt. Han fokuserer i stor grad på aktivistenes motstandsformer og konkluderer med at ikke-voldelige blokader kombinert med fagbevegelsens deltakelse, er veien å gå inn i det 21. århundre. Seattle står for Braathen som mønstereksemplet. Her var det en mye mer gjensidig forståelse og respekt mellom de ulike gruppene demonstranter enn det man har sett senere, for eksempel i Gøteborg. Han setter et spørsmålstegn ved selvdisiplin og samarbeidsånd hos ulike aktivistmiljøer i senere demonstrasjoner. Kristine Nybø er inne på de samme tankene i sin artikkel om ‘The battle of Seattle’. Her ble aktivistenes ikke-voldsblokader møtt med brutal politivold. Men ifølge Nybø var det ikke voldelige konfrontasjoner med politiet før blokadene ble oppløst. Det var da anarkistene i den Svarte Blokka startet ruteknusinga. Selv om politibrutaliteten hadde pågått i flere timer, hadde ikke aktivistene – heller ikke Svart Blokk – provosert den fram. Svart Blokk deltok som egen affinity group (vennegruppe) i blokaden som Direct Action Network organiserte.

Bordieu og Negri

Tidsskriftet bringer også et intervju med den franske sosiologen Pierre Bordieu. Bordieu ga i 1993 ut boka «Verdens elendighet». Med utgangspunkt i en rekke dybdeintervjuer lagde han en empirisk studie av individuell maktesløshet i det moderne, klassedelte Frankrike. Boka ble oversatt til engelsk i 1999, og den foreliggende artikkelen er en oversettelse av Kevin Ovendens intervju med Bordieu i det engelske tidsskriftet i Socialist Review fra juni 2000.

Even Tømte har anmeldt boka «Empire» av Antonio Negri og Michael Hardt. Dette er en svært ambisiøs og kontroversiell bok. Siden utgivelsen i 2000, har den blitt oversatt til fire språk, og forfatternes intensjon var visstnok å skrive et «kommunistisk manifest» for det 21.århundre. De har satt seg som mål å etablere et nytt paradigme som skal avløse gamle teorier om imperialisme. Det sentrale budskapet i Empire er altså at imperialismen er død, og at nasjonalstaten har utspilt sin rolle. I stedet har vi fått et post-imperialistisk system, som forfatterne kaller empire. Dette imperiet er verdensomspennende og kjenner ingen grenser. Dette er tanker som bryter totalt med marxistisk teori. Som Tømte skriver, «Hardt og Negri ser for seg kraften som kan velte imperiet i en diffus størrelse de kaller «the magnitude» (mangfoldet) – massene, ikke som en enhetlig størrelse, men med alle sine motsetninger og divergerende meninger i full blomstring». Dette kan bare bety at arbeiderklassen som selvstendig sosial kraft for samfunnsendring, ifølge Negri, nå er blitt uaktuell.

Dette var noen av artiklene i den første utgaven av KonturTidsskrift. Spesielt spennende synes jeg ikke tidsskriftet er, men skal man først peke på artikler som kan utløse diskusjon, må det kanskje bli artiklene om toppmøter og motstandsstrategier. Men hvorfor nøyer man seg med å være et radikalt-demokratisk alternativ til det kapitalistiske systemet, redaksjonen består da faktisk av folk som definerer seg selv som marxister og sosialister.

---
DEL

Legg igjen et svar