Hvordan ta ansvar etter en krig?


Det å gå til krig og slippe 588 bomber over et land innebærer at man har et «særlig ansvar» for å bidra til å hjelpe i etterkant.

Vangen arbeider i Norges Fredsråd.
Email: ivar@norgesfredsrad.no
Publisert: 2019-01-02

Den norske fortellinga om Libya-krigen har endra seg markant. Fra en nærmest unison forståelse for at krigen var riktig og god i 2011, har det de siste årene blitt klarere og klarere at krigen var både unødvendig og katastrofalt lite gjennomtenkt. Prisen betales fortsatt av libyerne selv: Fra å være et av Afrikas mest velstående land er landet nå, nesten åtte år etter NATOs bombing, fortsatt preget av kaos, kriminalitet og regional splittelse. Finnes det en stat i Nord-Afrika som i dag fortjener betegnelsen «failed state», må det være Libya.

Det er tidligere skrevet mye om hvordan en på best mulig vis kan forhindre slike kriger i framtida. Noen har for eksempel krevd behandling i åpent storting om Norge skal delta i krig. Andre, blant annet Petersen-utvalget, som i høst slapp sin rapport om krigen, har foreslått å opprette grupper i embetsverket som skal ha til oppgave å fremme motforestillinger og «sjekklister» til politikerne underveis i behandlinga.

Alt …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal