Hvordan ta ansvar etter en krig?

Det å gå til krig og slippe 588 bomber over et land innebærer at man har et «særlig ansvar» for å bidra til å hjelpe i etterkant.

Ivar Espås Vangen
Vangen arbeider i Norges Fredsråd.
Email: ivar@norgesfredsrad.no
Publisert: 02.01.2019

Den norske fortellinga om Libya-krigen har endra seg markant. Fra en nærmest unison forståelse for at krigen var riktig og god i 2011, har det de siste årene blitt klarere og klarere at krigen var både unødvendig og katastrofalt lite gjennomtenkt. Prisen betales fortsatt av libyerne selv: Fra å være et av Afrikas mest velstående land er landet nå, nesten åtte år etter NATOs bombing, fortsatt preget av kaos, kriminalitet og regional splittelse. Finnes det en stat i Nord-Afrika som i dag fortjener betegnelsen «failed state», må det være Libya.

Det er tidligere skrevet mye om hvordan en på best mulig vis kan forhindre slike kriger i framtida. Noen har for eksempel krevd behandling i åpent storting om Norge skal delta i krig. Andre, blant annet Petersen-utvalget, som i høst slapp sin rapport om krigen, har foreslått å opprette grupper i embetsverket som skal ha til oppgave å fremme motforestillinger og «sjekklister» til politikerne underveis i behandlinga.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer