Bestill sommerutgaven her

Hvordan ta ansvar etter en krig?

Det å gå til krig og slippe 588 bomber over et land innebærer at man har et «særlig ansvar» for å bidra til å hjelpe i etterkant.

Den norske fortellinga om Libya-krigen har endra seg markant. Fra en nærmest unison forståelse for at krigen var riktig og god i 2011, har det de siste årene blitt klarere og klarere at krigen var både unødvendig og katastrofalt lite gjennomtenkt. Prisen betales fortsatt av libyerne selv: Fra å være et av Afrikas mest velstående land er landet nå, nesten åtte år etter NATOs bombing, fortsatt preget av kaos, kriminalitet og regional splittelse. Finnes det en stat i Nord-Afrika som i dag fortjener betegnelsen «failed state», må det være Libya.

Det er tidligere skrevet mye om hvordan en på best mulig vis kan forhindre slike kriger i framtida. Noen har for eksempel krevd behandling i åpent storting om Norge skal delta i krig. Andre, blant annet Petersen-utvalget, som i høst slapp sin rapport om krigen, har foreslått å opprette grupper i embetsverket som skal ha til oppgave å fremme motforestillinger og «sjekklister» til politikerne underveis i behandlinga.

Alt dette er gode forslag, vi bør . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

ivar@norgesfredsrad.no
Vangen arbeider i Norges Fredsråd.

Du vil kanskje også like