Hvordan kan vi hjelpe syrerne?

Krigsreporteren Rania Abouzeid dro i hemmelighet inn i Syria, og oppholdt seg der i flere år. No Turning Back er historien til fire syrere og tre byer, og fortellingen om et nederlag.

Francesca Borri
Borri er krigskorrespondent og skriver jevnlig for Ny Tid.
Email: francescaborri@gmail.com
Publisert: 01.11.2018
No Turning Back: Life, Loss, and Hope in Wartime Syria
Forfatter: Rania Abouzeid
W.W. Norton & Company, USA

I krig er de døde bare tall, i Syria er de ikke engang det: Luftangrepene er for nådeløse, for falige, forklarte FN i 2013. Å verifisere kilder ble en for komplisert oppgave, så i stedet for å stoppe krigen, sluttet organisasjonen å telle de døde.

Analytikere har sporet opp 500 000 døde. Andre sier tallet er mer enn det dobbelte. Andre sier ingen ting, som Assad. Noen sier at de døde er utstillingsdokker.

Den australske journalisten Rania Abouzeid har rapportert fra Syria for alle de største avisene. Med sin arabiske avstamning har hun kunnet bevege seg relativt ubemerket rundt, og dermed vært i stand til å trenge dypere inn i landet enn oss vestlige reportere. Og i likhet med mange av oss, forsøker hun nå å løfte frem de syrerne som har imponert henne mest og vever livene deres sammen i en bok; No Turning Back.

Det er litt underlig å lese hennes arbeider; det vekker minner om andre syrere, som fortalte med de samme ordene – tilbakevendende bemerkninger, tilbakevendende detaljer – eller også andre vi aldri skrev om. Andre som i stedet forsvant. Det er det som blir igjen etter en krig, når det kommer til stykket: følelsen av at alt er tilfeldig. Bli drept, eller ikke. Få din historie fortalt, eller bli glemt. Følelsen av at historien fortsetter – uten deg. At du faktisk er ubetydelig. Du tror du har venner, slektninger, sikre ting. Av og til raser alt sammen, av og til ikke – det er tilfeldig. Men det er bare en illusjon, uansett: Livets realitet er at du rett og slett er alene. Og det er et faktum du aldri kan komme unna.

Adhass

Siden konflikten startet, har verden spurt syrerne: «Hvordan kan vi hjelpe dere?» For unge menn som Abu Azzam – en 28 år gammel litteraturstudent i Homs som aldri har skutt med gevær, men som skal bli en av lederne for Farouq-bataljonene (en av de sterkeste opprørsgruppene i Den frie armeen) – vil det vise seg å være et skjebnesvangert spørsmål. Spørsmålet vil bli stilt av en mellommann på lønningslisten til Saad Hariri, som tørster etter hevn; han er sønn av Rafik, den tidligere statsministeren i Libanon som ble myrdet fordi han utfordret den syriske makten i landet sitt.

… OBS. teksten fortsetter …

Ny Tid i julegave

Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.