Hvordan finne mening i tilværelsen?


SKJØNNLITTERATUR: Med islam som optikk viser Houellebecq et kontinent, og et Frankrike, som er tørket ut for både tradisjoner og livskraft.

Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

Michel Houellebecq. Underkastelse. Cappelen Damm, 2015.

Samtlige av Michel Houellebecq romaner er variasjoner over samme type desillusjonerte og misantropiske mannsperson. Noen vil kanskje gå lei av at beslektede synsvinkler og mennesker dukker opp i hver eneste bok, men for egen del slutter jeg ikke å bli fascinert av gjentakelsen (om vi da trekker fra Lanzarote, et skikkelig makkverk av en roman).
Vi kunne heller se på Houellebecqs bøker som en utforskning av et problemkompleks som ikke uten videre lar seg uttømme, nemlig hvordan finne mening i tilværelsen i en vestlig, sekulær virkelighet, med illusjonsløs maskulinitet som optikk. På dette punkt – altså at samme synsvinkel gjentas i denne pågående utforskningen – minner han om en rekke andre av de beste forfatterne i Europa i nyere tid, deriblant Thomas Bernhard og Dag Solstad (men Houellebecq minner naturligvis ikke om disse på innholdssiden).

Islamkritikk. I debatten rundt hans siste roman Underkastelse, er det islamkritikken som har havnet i sentrum. Den franske boken kom ut 7. januar i år, samme dag som redaksjonen i Charlie Hebdo ble angrepet av islamistiske terrorister. Houellebecq selv var nettopp, skjebnesvangert, portrettert som dekadent spåmann og livsnyter på forsiden av satiremagasinet. Det har vært mye snakk om skepsis til islam hos Houellebecq, både før og etter Hebdo-angrepene – ikke så rart, siden han tidligere har uttalt at «islam er den dummeste religionen» – men Underkastelse er, stikk i strid med manges forventning, noe helt annet. Faktisk fremstår den, med noen få unntak, som et oppriktig forsøk på å forstå islam.
Enkelte vil kanskje stille spørsmål ved hvor dypt denne forståelsen pløyer, men forfatteren berører i det minste en del interessante aspekter ved trosformen med en oppriktig undersøkende holdning, snarere enn en fordømmende. Jeg opplever i det hele tatt romanen som alt annet enn fiendtlig til islam – alle muslimene vi møter i boken er sympatiske og kloke mennesker. Ingen rabiat terrorist er i sikte. Dette henger nok sammen med at hovedpersonen François, en høyt utdannet akademiker, beveger seg i dannede kretser. Dem han støter på som representanter for islam, tilhører således en velutdannet elite, og ikke de fattige araberne i utkanten av Paris. Det er åpenbart ikke muslimene Houellebecq er ute etter her.

Ensomhet og …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)