For SV har kultur både vært et politisk perspektiv på hele samfunnsutviklingen og et politisk saksfelt av stor betydning. Perspektivet kan fremme etiske og estetiske verdier og kvaliteter på ulike samfunnsområder. Saksfeltet handler om opplevelse, innlevelse og utfoldelse innen kunst og det bredere kulturliv. Partiet har gjennom en rekke initiativ, bl.a. gjennom våre alternative statsbudsjett, fremmet en mer aktiv, offensiv og forpliktende kulturpolitikk enn andre partier. I denne stortingsperioden har vi fått SP og AP med på et kulturløft. De tre partiene har kommet med felles merknader om bl.a. økte kulturbevilgninger og en mer forpliktende lovfestet offentlig kultursatsing. SVs vekt på kulturpolitikk avspeiles også av at partiet i over ti år hatt et svært aktivt kulturpolitisk utvalg. Utvalget har hatt nær kontakt med kunstner- og kulturorganisasjonene, har arrangert seminarer og konferanser, vært rådgiver for våre kulturpolitikere, har bidratt til partiets kulturpolitiske initiativ og prioriteringer, har deltatt i valgkamper m.m.
Desto mer skuffende er det at både programkomiteens forslag og Landsstyrets innstilling til Arbeidsprogram 2005-2009 ikke markerer kulturpolitikken i et eget kapittel. Riktignok er kulturdelen av programmet blitt kraftig forbedret sammenliknet med første utkast fra programkomiteen. Det er blitt langt klarere redigert. Det er blitt mer presist formulert både på prinsipper og konkrete tiltak. Men – fortsatt er kulturpolitikken ikke funnet viktig nok til å bli markert som ett av tretten kapitler. Den er kjørt midt inn i et kapittel om helse-, sosial- og kriminalitetspolitikk. Noen vil si overkjørt – ved å bli plassert mellom disse tunge og sterkt lovfestete områdene.
SVs landsmøte må løfte kulturpolitikken fram i et eget kapittel. Vi har tidligere foreslått dette for programkomiteen, uten å få gjennomslag. Vi skal nevne fire argumenter for dette, argumenter som henger nært sammen:
1. SV bør markere at kulturpolitikk er viktig nok til å “fortjene” et eget kapittel. Slik det nå står, risikerer vi med en viss rett, hvert fall med en viss retorisk gjennomslagskraft, anklager/polemikk i valgkampen om at SV nedtoner kulturpolitikken fordi området ikke har fått eget kapittel. Det har det hatt i de fleste SV-programmer tidligere. Og det har det stort sett hatt i de fleste andre partiers programmer.
2. Gjennom et eget kulturpolitisk kapittel markerer vi som en selvfølge at kulturelle verdier og interesser både skal være sektorovergripende og utgjøre et eget selvstendig politikkområde. Området skal synliggjøres i programmer, ha eget departement, egne kommunale etater og folkevalgte utvalg. Ved en slik organisering kan kulturfaglige og kulturpolitiske verdier og interesser med tyngde kunne prege resten av samfunnet – samtidig som det kan ivareta kunstens og det bredere kulturlivets egenverdi for enkeltmennesker, grupper og samfunnet.
3. SV har ofte vært skeptisk til at kulturpolitikken er blitt “sektorovergrepet” gjennom
innorganisering og usynliggjøring i bredere etater i primær- og fylkeskommunene. Vi var kritiske til at kulturpolitikken i Stortinget for ca. 10 år siden ble innlemmet i en fagkomite for administrasjons- og familiesaker. Taktisk er det derfor uheldig at dette politikkområdet nå “innlemmes” i et kapittel om “Velferd og livskvalitet” der helsepolitikk, sosialpolitikk og kriminalpolitikken dominerer. En typisk konsekvens av et slikt “sektorovergrep” var at bare ett av rundt tretti innlegg ble holdt om kulturpolikk på SVs framtidskonferanse 6.-7.desember da det kapitlet der kulturen var med ble diskutert. Slik risikerer kulturpolitikken å bli skjøvet til side pga selve innorganiseringen av saksfeltet.
4. SV, AP og SP på Stortinget har markert felles kulturpolitiske interesser og forslag gjennom “Kulturløftet”. De tre har i felles innstilling til regjeringens kulturmelding og statsbudsjett foreslått lovfesting av viktige offentlige kulturoppgaver, økte bevilgninger og en rekke konkrete tiltak som kan bety et landsomfattende bredt og frodig kulturløft. I en slik offensiv prosess er det ekstra uheldig at kulturpolitikken i SVs program ikke trer tydelig fram gjennom et eget kapittel.
Konklusjonen vår er at det både er politisk uheldig og taktisk uklokt å redusere kulturpolitikken i SVs arbeidsprogram til noen avsnitt mellom helse- sosial- og kriminalitetspolitikken. Håpet vårt er at SVs landsmøte markerer kulturpolitikkens betydning ved at de nåværende avsnittene om Det store kulturløftet, Idrett og friluftsliv og Mediepolitikk får et eget programkapittel.
