Hvor er direktør Wiedt?

Kampen for åtte-timersdagen er et like aktuelt kampkrav i dag som i 1890, den gang det var hovedkravet for de første 1. mai-toga rundt om i Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU vedtok i 1993 et direktiv som satte den ukentlige arbeidstida til høyst 48 timer. Nå arbeider flere EU-land for å sprenge denne grensa.

Det samme gjør de europeiske arbeidsgiverne. Da EU-kommisjonen i mai 2004 ba partene i arbeidslivet, Euro-LO og den europeiske arbeidsgiverforeningen UNICE, forhandle fram en avtale om arbeidstid, satte arbeidsgiverne seg fullstendig på bakbeina. De ville ikke forhandle om noe som helst som gjaldt arbeidstid.

Direktivet fra 1993

Direktivet fra 1993 satte den ukentlige arbeidstida, inkludert overtid, til høyst 48 timer, regna som et gjennomsnitt over en periode på høyst fire måneder. Gjennom tariffavtaler kan perioden med 48 timers gjennomsnittlig arbeidstid forlenges til 12 måneder. I tillegg krever direktivet en hvileperiode på minst elleve timer hvert døgn, fri minst 35 timer sammenhengende hver uke, høyst åtte timers nattarbeid i løpet av et døgn og fire ukers betalt ferie.

Arbeidstida ble satt så høyt som 48 timer dels for at ingen land skulle «rammes» og dels for å få britene til å godta direktivet. Det gjorde ikke britene. De forhandla seg fram til et unntak som innebar at den enkelte arbeidstaker hadde en individuell rett til å avtale med arbeidsgiveren om å jobbe mer enn 48 timer i uka.

Hver sjette brite

Det har ført til at hver tredje brite har inngått en slik avtale, og at hver sjette brite nå arbeider mer enn 48 timer i uka. Halvannen million arbeider mer enn 55 timer i uka i Storbritannia..

Flere EU-land har i det siste tatt i bruk det same unntaket som britene. Tyskland, Nederland og Spania har innført unntaket for ansatte i helsesektoren. De fleste nye medlemsstatene fra Sentral- og Øst-Europa vil ta i bruk unntaket for å stå fritt i forhold til 48-timers-uka.

EU-parlamentet har derimot gått inn for at hele unntaket fjernes.

Inntil 65 timer

Forslaget til nytt direktiv åpner for at det er opp til det enkelte medlemsland om den ukentlige arbeidstida skal kunne være 48 timer som et gjennomsnitt over et helt år – uten at det er avtalt i noen tariffavtale. I tillegg skal det britiske «unntaket» bli regelen overalt i EU. Den enkelte arbeidstaker kan avtale med arbeidsgiveren at arbeidstida skal være mer enn 48 timer i uka, med ei øvre grense så høyt som 65 timer i uka.

Begge endringene svekker fagbevegelsens betydning. Det trengs ikke lenger noen tariffavtale for at arbeidstida skal regnes som et gjennomsnitt over et helt år. Og den lokale fagforeninga kan ikke skjerme den enkelte for press mot å godta arbeidstid langt over 48 timer i uka.

Et minimumsdirektiv

Det nye direktivet strammer inn reglene på ett punkt. Når hver tredje brite har avtalt med arbeidsgiveren at arbeidstida kan gå utover 48 timer i uka, skyldes det at mange av dem måtte undertegne en slik avtale for å bli ansatt. En slik kobling blir forbudt i det nye direktivet. Men da blir problemet kontrollen med at slikt ikke skjer på mer underfundig vis.

EU-direktivet er et såkalt minimumsdirektiv. Det betyr at det er opp til den enkelte medlemsstat å vedta kortere arbeidstid enn den som direktivet fastlegger. Det har da også skjedd i de fleste land i Vest-Europa – enten gjennom lov eller gjennom tariffavtale. Men det er disse lovene og avtalene som nå står under press.

Fransk 35-timers uke under press

I Frankrike setter fagbevegelsen alt inn på å bevare den 35-timers-uka som den fikk lovfesta for ti år sia. Regjeringen kunne godt tenke seg å oppheve den loven, og fikk i vinter høyre-flertallet i nasjonalforsamlingen med på at arbeidstida kan utvides.

Alt for et år sia satte flere arbeidsgivere i gang på egen hånd. Bosch fikk de ansatte på en bildelfabrikk i Lyon til å godta at de – i strid med fransk lov – skulle jobbe 36 timer i uka i stedet for 35 uten noen som helst lønnsøkning. SEAT i Spania har fått igjennom tilsvarende ordninger

Med trussel om utflagging

I Tyskland og Belgia er arbeidstida regulert gjennom tariffavtalene. Der presser også arbeidsgiverne på for å øke arbeidstida.

Det tyske storkonsernet Siemens fikk i fjor høst det en gang så mektige fagforbundet IG Metall med på at de ansatte på to mobiltelefonbedrifter i Ruhr-området skulle jobbe en ekstra time gratis hver dag, åtte timer i stedet for sju timer. Ellers ville 2000 arbeidsplasser flyttes til Ungarn.

Daimler-Chrysler tvang samtidig fram en avtale på fabrikken i Sindelfingen om å øke arbeidsuka fra 35 til 39 timer, med trussel om utflagging av Mercedes-produksjonen til Sør-Afrika.

Dette presset fra arbeidsgiverne sprer seg nå fra land til land. I Østerrike går regjeringen inn for at arbeidstida ikke reguleres verken i lov eller i tariffavtaler. Men så harde inngrep i avtaleretten står fagbevegelsen hardt på å hindre.

Høybråten holdt igjen

Her i Norge gikk flertallet i arbeidslivslovutvalget inn for at det, inkludert overtid, over en periode på 16 uker kunne jobbes så mye som 48 timer i uka i gjennomsnitt. Arbeidstilsynet viste i sin høringsuttalelse til at det da ville være mulig å jobbe 78 timer i uka i ni uker – og at det er helt uforsvarlig ut fra hensynet til liv og helse.

Dette var en klar tilpasning til det nye EU-direktivet – som utvalget ikke behandla som noe minimumsdirektiv. Eller som vår egen arbeidsråd i den norske EU-ambassaden i Brussel, Karin Enodd sier: «Siden det foregår lovarbeid om arbeidstid i Norge og EU på samme tid, er det naturlig å skjele til hva EU tenker og gjør.» (Sykepleien, 9.3.05)

Regjeringen tok likevel hensyn til den kraftige motstanden da den la fram forslag til ny arbeidsmiljølov. Der settes taket til at det kan jobbes 48 timer i uka som et gjennomsnitt over 8 uker.

Bryggeridirektør som 1. mai-taler

Arbeiderveteranen Hans Johansen skildrer i en av bøkene sine 1. mai-toget i Drammen i 1900, da han sjøl var 14 år gammel. Toget starta klokka 7 om kvelden «så mannfolkene kunne gå rett fra arbeidet til demonstrasjonen.» De fleste hadde 12 timers arbeidsdag bak seg, og fanen forrest i toget hadde innskriften «8 timers arbeid – 8 timers fri – 8 timers hvile.»

En av hovedtalerne var bryggeridirektør Wriedt. Han hadde innført 8 timers arbeidsdag på bryggeriet sitt, og argumenterte for 8-timersdagen med at den var viktig for arbeidernes sunnhet og trivsel.

Han kan ikke ha skjønt at billigst mulig øl er mye viktigere fore en bryggeridirektør. Men så var det også for 105 år sia – lenge før EU slapp løs konkurransen på sitt grenseløse indre marked.

---
DEL

Legg igjen et svar