Hvor mye kan et kamera se?

Spillereglene for hva vi kan se med et kamera er i ferd med å forandre seg. Datamaskiner vil snart kunne tolke bilder uten menneskelig hjelp.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Nysgjerrige tilskuere stimler sammen rundt et utstillingsbord i Oslo Militære Samfunds lille festsal. På bordet står en detaljert modell av Holmenkollbakken og en skjerm med 3D-fremstilling av hoppbakken og området rundt, som de nysgjerrige kan navigere rundt i som et dataspill. Modellen og fremstillingen av Holmenkollbakken i 3D er utelukkende basert på en serie med bilder i 2D. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har samlet teknologene og de potensielle brukerne i Forsvaret for å diskutere hva den nyeste kamera- og bildeprosesseringsteknologien kan brukes til.
«Dette er et felt som delvis handler om å ta bildet, som går på fysikk, hardware og optikk, og delvis om hvordan vi prosesserer bildene i datamaskiner,» forklarer Torbjørn Skauli, forsker ved FFI, til Ny Tid. På kamerafronten er det spesielt utviklingen i hva kameraet kan se, som er interessant. «De vanlige kameraene som vi bruker mest, er de som tar opp synlig lys,» sier Skauli. «Det er en velutviklet teknologi som også er billig, og vi får veldig høy oppløsning, mange piksler og veldig god følsomhet, som blant annet i militærsammenheng gjør det lettere å ta bilder om natten.»
Slike kameraer kan likevel bare se lys ut til omtrent én mikrometer, altså bare en liten del av lysets spektrum, ifølge Skauli.
Såkalt hyperspektrale kameraer, som produseres i Norge, kan fange langt mer informasjon. «Det menneskelige øyet har bare tre primærfarger, mens et hyperspektralt kamera kan ha hundre eller mer,» forklarer Skauli. «På den måten forandrer spillereglene seg for hva vi kan se med et kamera rent fysisk. Slik kan vi vite mye mer om hva slags materiale det er vi ser. Det er en kraftfull teknikk for å kartlegge landskaper i militærsammenheng, og for å skille mellom ting som ser like ut for øyet – for eksempel å skille kamuflerte ting fra naturen,» sier han. Hyperspektrale kameraer brukes også i sortering av avfall, i medisinsk avbildning, og i romsonden som tok bildene som nylig viste spor av flytende vann på Mars.

Panelet på FFIs forum diskuterer bruksområder for den nye kamerateknologien. Fra venstre: Trym Haavardsholm og Torbjørn Skauli, forskere på FFI, Major Ola Petter Odden, Hærens Combat Lab, og Major Øyvind Berg, Brigade Nord.
Panelet på FFIs forum diskuterer bruksområder for den nye kamerateknologien. Fra venstre: Trym Haavardsholm og Torbjørn Skauli, forskere på FFI, Major Ola Petter Odden, Hærens Combat Lab, og Major Øyvind Berg, Brigade Nord.

Kan overvåke en hel by. Utviklingen i kameraene som kun fanger det synlige spektrum, er også i ferd med å gi helt nye bruksområder. Gigapikselkameraer plassert i et fly kan fange en hel by i ett bilde, med et så høyt detaljnivå at det er mulig å zoome inn på enkeltmennesker. «Det er jo en veldig interessant og ikke helt ukontroversiell utvikling,» kommenterer Skauli. «Det svarer til at vi nærmest har video av en hel by hele tiden, og det er naturligvis noe vi kan ha nytte av i militær sammenheng. Hvis vi klarer å prosessere disse store strømmene av bilder, så kan vi også få automatisk varsling om ting som er militært relevante. Men det er klart at det innebærer en massiv overvåking.»

Gigapikselkameraer plassert i et fly kan fange en hel by i ett bilde, med et så høyt detaljnivå at det er mulig å zoome inn på enkeltmennesker.

Kameraovervåkning i bybildet er ikke noe ukjent fenomen. Utbredelsen av kameraer i banker, i butikker, på kollektivtransport og rundt viktige bygninger har skutt fart i det siste tiåret. Men hittil har man måttet samle inn informasjon fra veldig mange forskjellige kilder for å få en like helhetlig og detaljert oversikt som man kan få med ett gigapikselbilde. På den andre siden kan man nå hente ut langt mer informasjon om enkeltmennesker enn før ved hjelp av ordinære overvåkningskameraer. Dagens Næringsliv rapporterte i sommer at overvåkningskameraer som er i salg til kommersiell bruk i Norge i dag, kan gjenkjenne ansikter og registrere informasjon om blant annet hudfarge og kjønn.
Kvaliteten på dagens digitalkameraer har også ført til at det produseres små satellitter basert på masseproduserte komponenter, som er veldig billige sammenlignet med tidligere. Til tross for den beskjedne størrelsen gir disse satellittene mange detaljer. «Hvis du for eksempel ser på firmaet Skybox Imaging, som ble kjøpt opp av Google, så tilbyr de en oppløsning på bakken som er bedre enn én meter, og andre tilbyr vel bedre enn en halv meter oppløsning på bilder og video som man kan kjøpe kommersielt,» forteller Skauli. Med en slik oppløsning kan man for eksempel ta bilder av ting på størrelse med biler. Ifølge Skauli er det likevel begrenset hvor lenge en satellitt kan stirre på samme sted: «Disse satellittene farer veldig fort av gårde, så det er ikke mulig å videoovervåke alle steder til enhver tid. Satellitter i lav jordbane går i omtrent sju kilometer i sekundet, så de forsvinner ganske fort over horisonten igjen.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL