Hvor er du egentlig fra?

Hva er det som avgjør hvor norsk du er? Det begynner å bli en stund siden de første innvandrerne kom til Norge, og verden har blitt mye mer globalisert siden den gang. Vi er en ny generasjon som har vokst opp i et flerkulturelt samfunn. Jeg er et resultat av den globaliserte verden. Mamma er […]

Hva er det som avgjør hvor norsk du er? Det begynner å bli en stund siden de første innvandrerne kom til Norge, og verden har blitt mye mer globalisert siden den gang. Vi er en ny generasjon som har vokst opp i et flerkulturelt samfunn.
Jeg er et resultat av den globaliserte verden. Mamma er fra Sunnmøre, og hun bodde noen år i Østerrike da hun var ung. Der møtte hun min kjekke far, som også bodde der. Han er fra Sør-Afrika og hadde kommet til Europa for å unnslippe apartheid. De ble forelsket, og flyttet til Norge. På begynnelsen av 1980- tallet var det ikke så mange innvandrere i Norge. Faren min opplevde mye rasisme på grunn av sin bakgrunn.
Mamma og pappa har nå vært gift i over 30 år, og de har tre barn sammen. Jeg vokste opp på Stovner i Oslo med mine to brødre, i et relativt multikulturelt miljø. Jeg har alltid hatt en veldig sterk norsk identitet. Temaer som identitet og tilhørighet var noe vi barna i nabolaget ofte snakket om. Jeg er veldig stolt av å ha en far fra Sør-Afrika, og jeg har reist mye dit. Jeg synes det er en berikelse å kunne ha så god kjennskap til to kulturer.

Jeg ble fortalt at jeg ikke var norsk, i hvertfall ikke sånn på ordentlig.

Norsk nok? «Hvor er du egentlig fra?» er muligens spørsmålet jeg har hørt flest ganger i mitt liv. Men å svare «Oslo» er ikke tilfredsstillende nok. Fortellingen om hvordan mine foreldre fra hver sin del av verden møttes, har blitt en godt innøvd respons på spørsmålet. Hver dag må jeg forklare min «opprinnelige» bakgrunn. Det kan bli slitsomt til tider. Da jeg var yngre, ble jeg litt forvirret, og følte at jeg ikke hadde noen ordentlig tilhørighet noe sted. Jeg ble fortalt at jeg ikke var norsk, i hvert fall ikke sånn på ordentlig. Men jeg var jo heller ikke fra Sør-Afrika, for der er jeg mer turist. Å bli definert som ikkenorsk av de rundt meg, var ikke alltid så lett når jeg selv følte at det var nettopp norsk jeg var.

Tilhørighet. Mye av dette syntes jeg var rart også fordi min eldste bror aldri har fått spørsmål om hvor han er fra. Storebroren min er høy og har grønne øyne, lysebrunt hår og er bare litt gylden i huden. Jeg, derimot, har mørke øyne, mørkt hår og er mer enn bare gylden i huden. De eneste gangene hans bakgrunn kommer opp som tema, er det mer som et fun fact og er ikke med på å definere hans norske identitet. Og her kommer jeg til spørsmålet mitt: Er det utseendet ditt som bestemmer hvor norsk du er? For jeg har jo helt lik bakgrunn som brødrene mine. Den eneste forskjellen mellom oss er at vi har litt forskjellig utseende. Det er liksom en større selvfølge at broren min liker å dra på hytta, gå på ski og spise Kvikk Lunsj i helgene enn at jeg gjør det.
Identitetskrisen for min del oppstår når de rundt meg skal definere min identitet. Det må være lov å føle en tilhørighet til flere steder, og fortsatt se på seg selv som norsk. Hvorfor må vi knytte vår tilhørighet til kun ett sted? Og hvorfor blir jeg sett på som mindre norsk enn broen min, når vi har helt identisk bakgrunn?
Så neste gang du spør «hvor er du egentlig fra?» kan du jo tenke litt over hva som ligger i spørsmålet. Jeg er norsk. Hvorfor må jeg alltid forsvare det?


Calvert arbeider med kulturaktivteter i Agenda X.

---
DEL