Hvor ble det av dine revolusjonære, Karl?

FILOSOFI: Dokumentaren Passion – Between Revolt and Resignation reflekterer over menneskets vilje til å engasjere seg i sin samtid og å gjøre opprør.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2019-12-23
Passion – Between Revolt and Resignation

Christian Labhart (Sveits)

«Jeg var helt sikker på en ting: Vi skulle aldri bli som våre foreldre.» Christian Labhart vender blikket bakover, til 1968 og Zürich – byen han vokste opp i, på en tid da bølgene fra sekstitallets motkulturelle revolusjon nådde Sveits. Det er en personlig historie filmskaperen forteller i Passion – Between Revolt and Resignation som hadde verdenspremiere under dokumentarfilmfestivalen Visions du Reel i Nyon tidligere i år. Den dagbokaktige dokumentaren rommer flere tiår og reflekterer over de politiske jordskjelvene som har rystet verden i løpet av Labharts levetid. Samtidig tilkjennegir han en varierende formkurve i sitt eget samfunnsengasjement, sin aktivisme og sin visjon om en mer rettferdig verdensorden.

Dokumentaren er svært personlig, men byr også på en gjennomgang av omkalfatrende hendelser – fra Tsjernobyl-ulykken til Berlinmurens fall og 9/11 i New York – som har ført til en ny verdensforståelse. Og hva skjer når opprørske ungdommer vokser til og ser foreldrenes ansikt, som de gjorde opprør mot, kikke tilbake på dem fra speilet, og deres ungdoms tro på forandring ikke har manifestert seg i endringer rundt dem?

Katastrofer og opprør

Da han var ung, søkte den nyfrelste venstreradikale Labhart seg til lærerjobber, der hans fascinasjon for antiautoritære undervisningsmetoder ble virkeliggjort. Sammen med seks andre drev han dessuten et gårdskollektiv i en periode, og vi får noen glimt av at han demonstrerer mot atomkraft i 1977. Hans beskrivelse av seg selv og sin idealistiske ungdomstid – en ung mann i håndstrikket genser og med Birkenstock-sandaler, som alle de andre likesinnede demonstrantene – er full av både selvironi og nostalgi. Men virkeligheten holdt ikke tritt med drømmene deres. Som han sier: «Vi delte utopien om et klasseløst samfunn, men ble aldri enige om hvordan vi skulle realisere den.» Baader-Meinhof gruppens militante og voldelige aksjoner; svakhetene i den kommunistiske ideologien som kom til syne idet Berlinmuren falt; radioaktiviteten som …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.