Hvitt hat på fotballbanen

Katalanernes hat mot hvitkledde Real Madrid er fortsatt like intenst som deres ønske om utvidet selvstyre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er en naturlig konklusjon å trekke etter den spanske fotballsesongens første gran clásico. Både bybussene og Barça-tilhengerne er utstyrt med katalanske flagg på kampdagen. Utenfor Camp Nou – Barças enorme hjemmebane – lader de mest ekstreme tilhengerne opp med å angripe spillerbussen til Real Madrid, som kommer susende inn i en tunnel som går under stadion mens flaskene hagler gjennom luften. Og straks bussen til los galacticos, som pressen har døpt stjernegalleriet til Real, er ute av både syne og rekkevidde, angriper like godt tilhengerne politiet i stedet.

Inne på stadion er det satt opp enorme nett bak målene og ved hjørneflaggene. Dette for å unngå en repetisjon av fjorårets skandale, da publikum kastet glassflasker, mobiltelefoner og utrolig nok et grisehode (!) etter tidligere Barça-spiller og nå hatobjekt nummer én, portugisiske Luis Figo. Dermed blir det øredøvende pipekonserter hver gang Figo og resten av de hvitkledde fra hovedstaden viser seg på banen, samt hver gang portugiseren er i nærheten av ballen.

Fra de beste plassene på tribunen kan Florentino Pérez og Joan Laporta, de mektige presidentene i henholdsvis Real og Barcelona, observere slaget mellom klubbene de forsøker å endre. Mens Pérez ønsker å fjerne Reals uheldige forbindelse med fascismen under general Francisco Franco, fører Laporta en kamp for å fjerne voldelige elementer fra tribunen – samtidig som han beskyldes for forsøk på å «katalanisere» klubben.

Må snakke katalansk

Anklagene om «katalanisering» regnes kanskje ikke som beskyldninger i Barcelona. Samme helgen som el clásico forhandler nemlig den katalanske avdelingen av sosialistene (PSC) frem en avtale med separatistpartiet ERC og miljøpartiet ICV. Etter det katalanske lokalvalget har disse tre partiene makten i parlamentet – Generalitat – og etter 23 år med konservativt styre kommer venstresiden til makten i regionen. Trepartiregjeringen sier den ønsker å ta kontroll over skatteinnkrevingen i den økonomisk velutviklede regionen, samtidig som det snakkes om en folkeavstemming om utvidelse av selvstyreordningen man fikk gjennom grunnloven av 1978.

Opp mot dette blir kanskje ikke Barça-presidentens krav om at nye spillere i klubben må lære seg katalansk særlig nasjonalistisk? Laporta fjernet imidlertid det spanske flagget fra Camp Nou i ett døgn – det katalanske fikk bli hengende der – og før kampen mot Real Madrid står han patriotisk med hånden på brystet mens den katalanske nasjonalsangen avspilles, samtidig som han kan se hele den ene langsiden holde opp plakater som samlet danner det katalanske flagget.

Få måneder etter diktatoren Francos død i 1975 skjedde noe lignende. Da ble hundrevis av katalanske flagg smuglet inn på Camp Nou, og årevis med undertrykking – katalanerne fikk ikke snakke sitt eget språk offentlig under Franco – fikk utløp i en demonstrasjon av den katalanske nasjonalismens styrke. Hjemmebanen til FC Barcelona hadde faktisk vært ett av de få stedene det var mulig for katalanere å snakke språket uten frykt for represalier.

Motstander var selvfølgelig Real Madrid. De hvite fra hovedstaden ble sett på som Francos kjæledegger, og hadde en president – Santiago Bernabéu – som kjempet på generalens side i den spanske borgerkrigen.

Voldelige elementer

Denne uheldige forbindelsen med fascismen forsøker Florentino Pérez, som ble valgt som ny president i Real Madrid for tre år siden etter å ha lovet å hente nettopp Luis Figo til klubben, å distansere seg fra. Hans uttalte «prosjekt» som president er å bygge opp et lag av de skarpeste stjernene på fotballhimmelen, et lag som kan ta fokuset vekk fra den fascistiske fortiden.

Likevel skryter klubben fremdeles av sin rekordseier med 11-1 over Barcelona i 1943, som kom etter at sjefen for sikkerhetspolitiet i det nye regimet hadde vært på besøk i Barça-garderoben med noen «hyggelige» ord. Noe oppgjør med Santiago Bernabéu, som hjemmebanen er kalt opp etter, har man heller ikke tatt. Og fremdeles lever fascismen, eller nynazismen, på Estadio Santiago Bernabéu, gjennom supportergruppen Ultras Sur.

I Barcelona har president Laporta vist seg mer villig til å ta opp kampen mot voldelige elementer blant tilhengerne. Barça har sin egen gruppe med ultras, Boixos Nois, som ble svært misfornøyd med presidenten da han ikke ville fortsette tradisjonen med å slippe dem inn gratis på kampene. «Laporta, vi skal drepe deg» og «Vårt hjem er Camp Nou, ditt er graven» var blant de lite vennlige beskjedene presidenten fant skrevet på husveggen tidligere i høst.

Boixos Nois antas å ha vært sentrale i fjorårets kanonade av gjenstander mot Luis Figo.

I dag er både Joan Laporta og Florentino Pérez aktive i kampanjen mot vold på spanske fotballbaner, en viktig kampanje etter at en tilhenger av Deportivo La Coruña mistet livet utenfor stadion tidligere denne sesongen.

Overgangskrig

Hatet mellom Madrid og sentralmaktskeptiske Barcelona har vært der lenge, også før fotballen gjorde sitt inntog i den spanske bevisstheten rundt forrige århundreskifte. Barcelona har en lang historie som opprørsk del av diverse riker, og da byen ledet an i den spanske industrialiseringen på midten av 1800-tallet, ble den en økonomisk suksess som sentralmakten kunne skattlegge, jfr. dagens krav om egen skatteinnkreving.

Koblingen mellom fotball og politikk er ikke uvanlig i Spania. Også i dag kan man lett trekke tråder: Mens Jordi Pujol, avtroppende leder i Katalonia, sitter ved siden av Joan Laporta på ærestribunen under el clásico, og påtroppende leder Pasquall Maragall også er tilstede, er den spanske statsministeren José María Aznar en erklært tilhenger av Real Madrid. Nok et bevis på at Real er makthavernes lag, hevder katalanerne.

Dette inntrykket ble befestet av kontroversielle dommeravgjørelser og overganger på 50- og 60-tallet. Særlig da Alfredo Di Stefano gikk til Real Madrid, ble det bråk. Argentineren spilte for tre landslag i karrièren – Argentina, Colombia og Spania – og skulle først til Barça, men endte opp i Madrid etter intervensjon av fotballmyndighetene og lovnader om at han skulle gå til italienske Juventus. Da han ikke gjorde det, førte dobbeltspillet til at den daværende presidenten i FC Barcelona trakk seg umiddelbart.

På den annen side endte den ungarske Barça-legenden Ladislao Kubala etter sigende opp i Barcelona etter at han under en fyllekule ble lurt til å tro at han skrev under for Real Madrid!

Sjokkovergangen til Luis Figo er med andre ord kun det siste – svært spennende – kapittelet i en lang historie.

Total stillhet

Sesongens første oppgjør mellom hatlagene ender med seier for Real Madrid, gjestenes første på Camp Nou på tyve år. Om pipekonserten mot Figo er øredøvende, gjør den totale stillheten etter de to målene til Real et større inntrykk. Om den berømte knappenålen hadde falt akkurat da, hadde det hørtes ut som en granat – det finnes nemlig ikke bortetilhengere på denne kampen.

Skuffelsen henger tungt over de nesten 100.000 som forlater Camp Nou etter tapet. På La Rambla er det ikke den beste lørdagskvelden. Men katalanerne er vant til å kjempe, og har ennå ikke gitt opp håpet.

Verken for FC Barcelona eller Katalonia.

IKKE BARE HAT

Real Madrid har ikke bare fiender i Barcelona og nærområdet. Selv om det kan virke sånn.

Faktisk har klubben nylig åpnet et eget akademi for talenter i området, ifølge sportsdirektør Jorge Valdano siden «det er så mange madridistas her».

Den andre klubben i Barcelona, Espanyol, er også sett på som anti-katalansk. Klubben skrev navnet sitt på den spanske måten – Español – inntil for få år siden, en klar provokasjon, og har supportere som slett ikke liker å ikle seg det katalanske flagget.

---
DEL

Legg igjen et svar