Hvilket Frp-land?

Norske journalister beskriver stadig Groruddalen i Oslo som «Frp-land», selv om drabantbyene har bunnsolid sosialistisk flertall.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Dette er jo Frp-land», sa Fremskrittspartiets Per Jan Langerud til Morgenbladet 26. august, uten å møte innsigelser fra journalisten. Avisa hadde tatt turen til Tveita, en av de største drabantbyene i Groruddalen, for å følge Carl I. Hagen i valgkampen. Tidligere samme uke hadde jeg snakket med en journalist i Aftenposten. Han skulle også dekke valgkampen i Groruddalen, og hadde på samme vis fått det for seg at drabantbyene i Oslo ytre øst var «Frp-land». Han virket oppriktig overrasket da jeg forklarte at dersom Groruddalen hadde vært en selvstyrt kommune, ville den vært fullstendig dominert av Arbeiderpartiet og SV.

Jo da, Frp står sterkt i Groruddalen. Hele 22,9 prosent av Tveita-boerne ga Frp sin stemme ved kommunevalget i 2003, mot 16,5 prosent av Oslo-velgerne totalt. Men er det altså disse 6,4 prosentpoengene som gjør Tveita blir «Frp-land»? 50,1 prosent av stemmene på Tveita gikk faktisk til SV og Arbeiderpartiet. Ikke så langt unna «det røde fylket» Hedmark, der Ap og SV fikk 52,9 prosents oppslutning samme valg. I hele Groruddalen var Årvoll og Høybråten de eneste av de 24 valgkretsene uten sosialistisk flertall i 2003. Hvorfor skriver ingen aviser om dette, men fortsetter å dunke inn myten om drabantbyene som Frp-land? Morgenbladet skriver for eksempel følgende om Frps nedslagsfelt: «I dag er nedslagsfeltet utvida, både geografisk og sosialt – til gamalt arbeiderpartiland i Groruddalen og Nord-Noreg.» Gammelt arbeiderpartiland? Ap er fortsatt soleklart størst over hele Groruddalen – med godt over famøse 36,9 prosent både på Bjerke, Lindeberg, Romsås og Veitvet. Så hvorfor omtaler ingen drabantbyene i Groruddalen som «Ap-land»?

Mine harde fakta er henta fra Groruddalen, men jeg vil tro situasjonen er noenlunde lik i drabantbyer som Holmlia og Østensjøbyen i Oslo, Flatåsen, Stubban og Risvollan i Trondheim og Loddefjord, Fyllingsdalen og Flaktveit i Bergen. Drabantbyene ble opprinnelig bygd ut som arbeiderklassens paradis etter andre verdenskrig, men står i dag igjen glemt og oversett av både kommune- og stortingspolitikere.

I Groruddalen bor det over 120 000 mennesker. Det er flere innbyggere enn i Stavanger og i hele Sogn og Fjordane fylke, men på Stortinget har ingen groruddøl satt sin fot i løpet av de siste åtte årene. Groruddalens skjebne på Stortingets oslobenk er i hendene på politikere som Inge Lønning fra Bergen, Lars Rise fra Hamar og Heidi Sørensen fra Levanger. Politikere som gjerne ser på seg selv som rikspolitikere, og hever seg over forholdene i drabantbyene de faktisk representerer. I 1997 sa bare tre oslopolitikere at de ville jobbe for tiltak i dalen, og i 2001 innrømmet de at oslobenken på Stortinget svært sjelden samlet seg bak rene oslosaker. Arbeiderpartiets Bjørgulv Froyn står i en særklasse i siste fireårsperiode, da han åtte ganger fremmet spørsmål om Groruddalen på Stortinget, ifølge Akers Avis Groruddalen. Til sammenligning stilte SVs Heidi Sørensen og Heikki Holmås bare to spørsmål, selv om begge representerer Oslo på tinget. Og de var de nestbest i klassen!

Det er ikke det minste rart denne stemoderlige behandlingen av store deler av storbyenes befolkning har resulterte i gryende politikerforakt, økt oppslutning rundt protestpartiet Frp og fallende valgdeltakelse i drabantbyene. Frp seilte fram i Oslo øst på vingene av sin innvandrerskepsis på 1980-tallet, og paradoksalt sitter mange av innvandrerne i de samme bydelene fortsatt igjen på gjerdet på valgdagen. Nå har Frp festet grepet på mange av de eldre velgerne, og mon tro om ikke forklaringen på partiets sterke status på Tveita ligger her? De eldre er nemlig dagens Tveita-gjeng, og dominerer både på senteret og kafeene i området. I 2001 hadde drabantbyene i Norges tre største byer 21,3 prosent beboere under 16 år i snitt. På Tveita var tallet bare 11,5 prosent, den klart laveste andelen. Over 20 prosent var over 67 år.

Alderen kan kanskje også forklare at valgdeltakelsen på Tveita var blant de høyeste i 2003, med 62,8 prosent, mens den i snitt i Groruddalen sank til godt under 60 prosent. I sterke røde områder som Romsås og Stovner krøp den helt ned mot 50 prosent. Hovedutfordringen for Frps konkurrenter i stemmefisket i drabantbyene blir derfor ikke å finne årsaken til at så mange stemmer Fremskrittspartiet, men å komme til bunns i hvorfor så mange beboere ikke stemmer i det hele tatt. Samtidig som man husker på at drabantbyene fortsatt i hovedsak forkaster høyrekreftene, og faktisk ligger nærmere et Ap-land enn det Frp-landet avisene ofte vil ha oss til å tro på.

---
DEL

Legg igjen et svar