Hvilken fredsbevegelse stopper krigen?

Vi trenger ikke en hvilken som helst fredsbevegelse. Vi trenger en fredsbevegelse som stopper krigen. Da må vi ikke bli så fortvilt over krigens konsekvenser, at vi først og fremst diskuterer USAs ansvar og USA-ledelsens motiver.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det betyr ikke at vi skal gjøre oss like naive som NRKs reportere når de spør hverandre for åpen scene: Hvor kommer dette ufattelige hatet mot USA fra?

Men det betyr at vi ser hva som er viktigst: å stoppe krigen – eller å stemple de skyldige.

2 x 2 ting å forstå

Over hele verden strever mennesker med å forstå det som hendte 11. september. Med å forstå hva som ligger bak slike terrorhandlinger. Og med å forstå hvordan en kan unngå slikt i framtida.

Mange strever også med å forstå hvorfor USAs politiske og militære ledelse velger å gå til krig mot Afghanistan hvis den for alvor ønsker å bekjempe terrorisme. Og med å forstå hvordan en kan unngå at USA gjør samme valg også ved neste korsvei.

Lettere og viktigere

I begge tilfelle er det andre problemet lettere å forstå enn det første. Og det er mye, mye viktigere. Det er faktisk lettere – og i hvert fall viktigere – å forstå hvordan vi kan unngå framtidige terrorhandlinger og framtidige overreaksjoner fra amerikansk side, enn å forstå det som alt har skjedd av den slags.

Det er lettere fordi det er bare én vei å gå: å bygge den fredsbevegelsen som stopper krigen. Som poengtert i forrige nummer av Ny Tid. Uten den verdensomspennende fredsbevegelsen med stadig kraftigere fotfeste også i USA, kunne Vietnamkrigen ha vart til i dag. Vietnam kunne fortsatt ha vært prøvefelt for stadig smartere våpensystemer fra den amerikanske rustningsindustrien. Denne industrien har aldri rygget tilbake for at våpen faktisk brukes. Det er da de foreldes raskest.

Det vi ikke veit

Vi veit ikke hvor mange hundre som er drept til nå av amerikanske bomber og granater i Afghanistan. Vi veit ikke en gang om sjukehusa i Kabul har driftssikre nødaggregat når bombene slår ut strømforsyningen.

Men det vi helt sikkert veit, det er at hundretusener, kanskje millioner, av afghanere er i livsfare hvis krigen fortsetter. Og det vi kan være enda sikrere på, det er at en krig med slike følger, øker terrorfaren.

Dette er grunnlag nok for å bygge den nødvendige, verdensomspennende frredsbevegelsen.

Denne kloden er så stappfull av voldsbruk, er så forvridd av konflikter, har så mange tilbud om billig teknologi for massedrap, at bruk av vold bare fremmer en voldsspiral uten ende både i omfang og intensitet.

Derfor fins det ikke noe alternativ til å stoppe krigen. Det må være vårt første svar når vi bli spurt om hva som er vårt alternativ i kampen mot terrorismen.

En krig uten slutt?

President Bush har lovt oss alle en langvarig krig – en mangeårig krig. Det har vært gjort mer enn tydelig at den etter hvert kan rettes mot andre mål enn Afghanistan. Vi forberedes på at «krigen mot terrorismen» kan bli en varig tilstand.

Disse signalene er uttrykk for at den politiske og militære ledelsen i USA allerede nå erkjenner at det kan bli et uløselig problem å få slutt på denne krigen. For som Johan Galtung har sagt det: «I det øyeblikk USA erklærer at krigen mot terrorismen er vunnet, kommer neste terrorhandling. Ingen ting provoserer potensielle terrorister mer enn en slik erklæring.»

Brev fra hvem som helst

Det som fins av organiserte terrornettverk, forbinder åpenbart celler med stor evne til å operere på egen hånd, også til å holde seg i ro i årevis. Og heretter trengs knapt noen «kodede meldinger» fra Kabul for at terrorgrupper skal tre i aksjon. Terrormodellene er banka inn i oss, både i potensielle terrorister og potensielle ofre: passasjerfly mot skyskrapere den ene dagen, brev med miltbrannbakterier den neste.

Når brev kan erstatte raketter, kan angrep settes inn når som helst av hvem som helst. Alle som har noe å hevne, kan hevne det nå. Eller i det øyeblikk USA fastslår at terroristene er overvunnet. Det blir i alle fall afghanerne det går mest ut over.

Fokus på konsekvenser

At krigen til Bush kan bli langvarig, betyr ikke at vi på vår side har god tid. Tvert i mot. For folk flest i Vietnam tok det smertelig lang tid før fredsbevegelsen hadde en styrke som kunne påvirke – og etter hvert få slutt på – krigføringa. Heldigvis er den på få uker godt i gang i mange land, også i USA.

En meningsmåling viste at her i Norge var det 47 prosent som støtta krigen, mens 34 prosent var mot. I Pakistan var 82 prosent mot krigen. At vi alt nå er neste «halvveis» til Pakistan, er et godt tegn.

Men skal vi få flertallet med oss, er det krigens konsekvenser som må i fokus, ikke dens årsaker, heller ikke krigførernes motiver. Konsekvensene for afghanerne er allerede uutholdelige – også for oss, hvis vi tar dem inn over oss. Konsekvensene for oss alle hvis ikke voldsspiralen brytes, skal vi heller ikke finne oss i.

---
DEL

Legg igjen et svar