Hvilken plass kan vi gi volden i dag?

Den første delen av Kiøsteruds essay «Å vokse opp i modernitetens blindsone» handler om å våkne opp og forstå at man hører hjemme blant overgriperne. Vi får høre om hvordan han kommer fra en høyborgerlig familie av industrieiere og redere, som selvbevisst viderefører et sett av verdier som skal sikre maktposisjonen og formuen. Hans eget brudd med denne bakgrunnen blir samtidig en del av et større oppgjør med det moderne samfunnets verdier – ekspansjon og vekstøkonomi og forskjellige former for vold og undertrykkelse som ikke alltid er synlige på overflaten.

Nettopp her finner Kiøsterud modernitetens blinde flekk – for kulturen er i en viss forstand ikke annet enn en overbygning som legitimerer volden. Denne kulturfortolkningen er på sin side noe enøyd, men den må leses som en lidenskapelig retorikk, for i sitt oppgjør med kolonialismen og ekspansjonismens undertrykkende former og selvunnskyldende ideologi blir stadig mer av kulturen trukket inn. Hvor Kiøsterud enn vender blikket, ser han menneskets bekvemmelige . . .