Hverdagsforebygging av radikalisering

I året som gikk var mediebildet sterkt preget av saker som omhandlet terrorfare, norske fremmedkrigere og radikalisering. Politikere, myndigheter og representanter fra sivilsamfunnet har løftet forebygging av voldelig ekstremisme høyt opp på agendaen. Bevisstheten og kunnskapsnivået om problematikken rundt i landet har vokst, men det er fortsatt mange som jobber med og omgås unge mennesker […]

Avatar
Email: linda@minotenk.no
Publisert: 14.01.2016

I året som gikk var mediebildet sterkt preget av saker som omhandlet terrorfare, norske fremmedkrigere og radikalisering. Politikere, myndigheter og representanter fra sivilsamfunnet har løftet forebygging av voldelig ekstremisme høyt opp på agendaen. Bevisstheten og kunnskapsnivået om problematikken rundt i landet har vokst, men det er fortsatt mange som jobber med og omgås unge mennesker som er usikre på hvilken rolle de kan ha i det forebyggende arbeidet.

En sosial prosess. I sin nyttårstale snakket statsminister Erna Solberg om «hverdagsintegrering», og la frem noen forslag til hva vi alle kan gjøre for å bidra til en smidig integrering av flyktningene. Den samme tilnærmingen er også fruktbar når det gjelder radikalisering: Radikaliseringsprosessen har nemlig, i likhet med integreringen, en sentral sosial komponent. Vi snakker om radikalisering når et individ begynner å omfavne et ekstremistisk verdensbilde og i ytterste konsekvens blir villig til å handle i tråd med den voldelige ideologien han eller hun har adoptert – og denne prosessen går man sjelden gjennom alene. Som oftest skjer det i tett kontakt med andre likesinnede. Selvradikalisering forekommer også – når individet radikaliseres uten direkte å møte andre ekstremister. De sitter hjemme og isolerer seg mens de konsumerer propagandamateriale. Men slike såkalte «ensomme ulver» føler ikke selv at de er alene. Det har ofte et utstrakt sosialt liv på internett, de har en forestilt sterk tilhørighet til likesinnede rundt i verden, og er overbevist om at de opptrer på vegne av flokken sin.
Den største utfordringen for de som jobber med og omgås utsatt ungdom, er å legge merke til når et individ går fra å være en sympatisør til å bli en terrorist – altså når det bikker over.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer