Hvem skal dømme Saddam?

Pågripelsen av Iraks tidligere diktator Saddam Hussein er for alle, uavhengig av hva man mente og mener om USAs og Storbritannias folkerettsstridige krig og okkupasjon, en god nyhet. Mannen som nå er arrestert, er en av de blodigste tyranner verden har sett i nyere tid – en mann som har fratatt irakerne grunnleggende menneskerettigheter og […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Pågripelsen av Iraks tidligere diktator Saddam Hussein er for alle, uavhengig av hva man mente og mener om USAs og Storbritannias folkerettsstridige krig og okkupasjon, en god nyhet. Mannen som nå er arrestert, er en av de blodigste tyranner verden har sett i nyere tid – en mann som har fratatt irakerne grunnleggende menneskerettigheter og fratatt dem tilgangen til Iraks rikdom. Å få stilt Saddam Hussein for retten er like påkrevet som å rettsforfølge de ansvarlige for folkemordene på Balkan, i Rwanda eller Kambodsja.

I etterkant av arrestasjonen oppstår en viss strid om hvor Saddam skal stilles for retten, og hvem som skal dømme ham. Det ser ut til at hele det internasjonale samfunn – USA inkludert – kontant har avvist eventuelle tanker om en rettergang i USA. Spørsmålet er altså om han skal dømmes i Irak, eller om det skal opprettes en internasjonal spesialdomstol for å ta oppgjøret med Iraks diktatorer. Dessverre er det utenfor mandatet til den nyopprettede internasjonale krigsforbryterdomstolen å rettsforfølge Saddam Hussein.

Vi har ingen problemer med å se at irakerne selv har behov for å forestå rettsoppgjøret etter en generasjons terrorvelde. For Irak handler det om å ta oppgjør med historien, og legge diktaturet bak seg. Samtidig vet vi blant annet fra Balkan og Rwanda at det kan være nødvendig med en internasjonal rettsforfølgelse av overgriperne. Det henger dels sammen med at forbrytelsene er så rå og omfattende at de representerer forbrytelser mot hele menneskeheten, og dels at det er viktig å sikre en rettferdig rettergang.

Det mest akutte problemet i tilfellet Saddam Hussein er at en irakisk domstol kan komme til å dømme eks-diktatoren til døden. Vi er under enhver omstendighet av den oppfatning at dødsstraff er et ikke-legitimt virkemiddel, helt uavhengig av forbrytelsens karakter. Dødsstraff undergraver menneskeverdet, og dermed også alvorligheten i de forbrytelser den anklagede har gjort seg skyldig i.

Om Saddam Hussein ikke stilles for en internasjonal domstol, må andre land gjøre det klart overfor irakerne at en dødsdom over Saddam Hussein ikke vil legge mer tyngde til dommen, ikke vil lege sårene lettere, ikke vil være et skritt på veien mot et demokratisk Irak. Vi føler lite behov for å forsvare Saddam Hussein. Men det er et stort behov for å forsvare menneskeverdet.

---
DEL

Legg igjen et svar