Hvem jobber du for, Helga?

Som fiskeriminister burde Helga Pedersen forsvart fiskeriene med nebb og klør. I stedet har hun vist seg som oljeindustriens beste venn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Vi har to oljeministre, og ingen fiskeriminister», sa lederen av Norges Fiskarlag forrige uke. Han snakker på vegne av fiskere i Lofoten og Vesterålen som er bortvist fra sine fiskefelt. Årsaken er at regjeringens seismikkundersøkelser skal få gå sin gang. I krangelen om seismikk har regjeringen vist en skremmende uforstand og mangel på respekt overfor Norges viktigste fornybare næring, fiskeriene. Mest skremmende er det at det er fiskeriministeren som har ført an kampen mot fiskerne.

Seismikk er undersøkelser hvor målet er å kartlegge om det finnes olje og/eller gass på havbunnen. Lydbølger skytes mot havbunnen for så å analyseres når de reflekteres tilbake. Trykket fra lydbølgene er enormt. Fisken skremmes bort og fangsten kan gå ned med mellom 50 og 80 prosent i disse områdene. Fisk, fiskeyngel og -egg står i fare for å dø umiddelbart innen en radius på ca fem meter.
Det er ikke rart at fiskerne i Lofoten og Vesterålen har ropt varsku. Men å be om at seismikkskytingen i dette området ble stoppet, var å be for døve ører. Fiskernes innspill om at seks uker rundt juli måned var det tidsrommet da seismikkundersøkelsene ville gi minst konsekvenser, ble overhørt og regjeringen varslet at de ville drive undersøkelsene i fire måneder. Selvfølgelig blir det bråk av sånt.

Så mye bråk ble det at NRK 21. mai kunne melde at regjeringen ville utsette seismikken. Natur og Ungdom jublet, men det var før fiskeriminister Helga Pedersen kom på banen. Mens SV og Senterpartiet arbeidet internt i regjeringen for å få seismikken utsatt, nektet fiskeridepartementet å gi etter for fiskernes krav. Og det ble Helga som vant gjennom: Fiskerne fikk værsågo’ fjerne seg.
Striden om seismikkskytingen handler om mer enn en intern strid i regjeringen eller en krangel mellom lokale fiskere som føler seg sviktet av den de trodde var deres statsråd.

Seismikkstriden forteller også noe om begrepet «sameksistens mellom næringer» som har vært brukt av oljeforkjemperne for å etablere en tro på at fisk og olje kan leve side om side. «Skjerp dere, fiskere» sa leder i Nordland Arbeiderparti, Gunnar Skjellvik, da striden raste som verst. Det er altså Arbeiderpartiets definisjon på sameksistens – at fiskerne må skjerpe seg: «Slutt å syte!»
Som et slags plaster på såret, skryter regjeringen av at det nå skal bli enklere for fiskerne å få erstatning for tapt fangst grunnet seismikk. Å tro det er nok å gi fiskerne noen kroner for tapt fangst, er å undervurdere fiskernes betydning for livet langs kysten. For hver fisker i båten, er det to på kaia og tre i butikken, sies det. Når det er godt fiske på havet, merkes det hos gullsmeden – det er penger blant folk.

Kampen mellom oljeleting og fiskeri må også sees i en større sammenheng. Verden roper på løsninger på matvarekrisen. Samtidig vil oljeindustrien inn i områdene der den siste store torskebestanden i verden holder til. Lofoten og Vesterålen kan, dersom vi forvalter havområdene riktig, gi mat for all fremtid. Å stenge oljeindustrien varig ute fra disse områdene, ville være et norsk bidrag til å løse matvareproblemene og et viktig signal til verden om at Norge prioriterer matproduksjon, fornybare næringer og klima foran oljeindustri.
Det er derfor det er så skremmende at partipisken ser ut til å være sterkere enn lysten til å forsvare statsrådens ansvarsområde. Den statsråden som burde forsvart fiskeriene med nebb og klør, er den som prioriterer oljeinteressene foran fiskerne.

---
DEL