Hvem eier Nigerias olje?

Shell stanset i helgen en oljelekkasje i Ogoni-land, men det gjør ikke konflikten rundt oljen i Niger-deltaet mindre brennbar.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ogoni-minoriteten i Niger-deltaet ble verdensberømte høsten 1995, da lederen for MOSOP (Movement for the Survival of the Ogoni People), Ken Saro-Wiwa, og åtte andre aktivister ble hengt. Saro-Wiwa og hans tilhengere ble betraktet som en sikkerhetsrisiko av myndighetene. De krevde kompensasjon for miljøødeleggelsene oljeutvinningen i området hadde medført, og medbestemmelsesrett over ressursene oljeselskapet Royal/Dutch Shell hentet ut under føttene på dem.

Oljeutvinningen i Ogoni-land begynte på 1950-tallet og Ken Saro-Wiwa betraktet Shell som det tidligere militærregimets forlengede arm. Konflikten med Shell medførte at selskapet trakk seg ut av området i 1993.

Nylig begynte en av de gamle Shell-brønnene å lekke olje og gass. Oljelekkasjen ble stengt sist helg, men oppryddingsarbeidet har ennå ikke begynt. Ingen vet hvor stort omfanget av lekkasjen er.

Shell hevder at lekkasjen kan være resultat av sabotasje, noe talsmenn for MOSOP på det sterkeste avkrefter. Det begge parter er enige om er at brønnen skriver seg fra 1993 og at Shell ikke brukte tid på å sikre brønnen før de forlot området. Det finnes ytterligere 14 slike usikrete brønner i området.

Koster dyrt

Olje er Nigerias viktigste eksportvare, likevel importerer Nigeria raffinerte oljeprodukter til markedspris. Nigerianere lever derfor med en kontinuerlig mangel på drivstoff og brensel, inkludert i Niger-deltaet der det meste av oljen kommer fra.

I henhold til BBCs Nigeria-korrespondent Barnaby Phillips er det derfor ikke uvanlig at oljeinstallasjoner blir sabotert. Noen ganger fordi folk forsøker å tappe oljerørledningene i håp om å skaffe seg drivstoff, andre ganger fordi mer eller mindre kriminelle personer håper å motta kompensasjon fra selskapet som har innstallert brønnen, eller at oppryddingen av oljesølet kan skape arbeidsplasser.

Hundrevis av mennesker dør årlig i forbindelse med oljelekkasjene. Samtidig vokser kravet fra befolkningene i Niger-deltaet om større kontroll over oljeressursene. Og disse kravene kommer ikke bare fra ogoniene, som er en av ca 20 folkegrupper bare i oljerike Rivers State.

Krav om ny jordlov

Et hovedkrav minoritetene i Niger-deltaet nå stiller er moderniseringen av lover og regler knyttet til bruksrett av jord. Dette kravet treffer president Olusegun Obasanjo som en boomerang.

Obasanjo ble folkevalgt president for to år siden, men han har også en karriere som militærdiktator bak seg. Det var han som innførte den eksisterende jordloven ved et militært dekret i 1978, og denne loven knytter all jordeiendom til staten.

I februar i år samlet aktivister fra en rekke etniske minoriteter seg om kravet om å oppheve denne loven. Deres krav er at de som lever på og av jorda også skal ha rett til å bestemme over det som finnes under jorda. Kritikerne av jord-dekretet mener at loven i sin tid ble innført med tanke på å legge forholdene til rette for multinasjonale oljeselskaper som var interessert i oljeutvinning på land. Gjennom jord-dekretet slapp oljeselskapene unna mye byråkrati – inkludert potensielt vanskelige forhandlinger med lokale grupper som tradisjonelt føler seg sterkt knyttet til jorda de lever på.

Felles sak

Staten og de multinasjonale oljeselskapene er tett innvevd i hverandre i Nigeria og gjør ofte felles sak i spørsmål knyttet til olje. Selv om det ble innført sivilt styre for to år siden er voldsbruken mot protesterende lokalbefolkning like utbredt, skal vi tro organisasjoner som Human Rights Watch Africa.

De multinasjonale selskapene driver gjennom såkalte «joint ventures», og dere produksjon representerer 95 prosent av Nigerias råoljeproduksjon (mer enn to millioner fat daglig). Når et oljeselskap ønsker mer land søker det regjeringen om tillatelse. Med tillatelsen i lomma trenger de ikke engang konsultere lokalbefolkningene der oljeutvinningen skal finne sted. Det eneste lokale jordeiere har krav på er kompensasjon for avlinger og bygninger, men ikke for bruken av land. Hvis en jordbruker tilfeldigvis lar jorda hvile når oljeselskapet kommer, får han eller hun ikke engang kompensasjon.

Shell eier halvparten

Jordbrukerne får heller ingen inntekt av at oljeselskapene leier jorda deres, og det sier sitt om hva det kunne betydd av inntekter når det viser seg at Shells konsesjoner dekker rundt 31 000 kvadratkilometer av Niger-deltaets totalt 70 000 kvadratkilometer.

Shell er Nigerias ledende oljeprodusent og står for litt under halvparten av totalen. De er også den største utvinneren på landjorda, mens mange andre oljeselskaper driver off shore. Nigeria regnes som et av de landene der on shore oljeutvinning er billigst. Et overslag er at kostnadene ligger på omlag to dollar per fat.

---
DEL

Legg igjen et svar