Hvem terroriserer hvem egentlig?

Åsne Seierstad utspurte på Litteraturhuset i Oslo et par eksperter om IS (Islamsk Stat) sist uke – hvem er IS, og hva vil de oppnå ved å terrorisere verden? Den ene, J.M. Berger, har skrevet ISIS. The State of Terror. Den andre, Charles Lister, står bak The Islamic State. A Brief Introduction. IS’ ideologiske og fanatiske […]

J.M.Berger
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Åsne Seierstad utspurte på Litteraturhuset i Oslo et par eksperter om IS (Islamsk Stat) sist uke – hvem er IS, og hva vil de oppnå ved å terrorisere verden? Den ene, J.M. Berger, har skrevet ISIS. The State of Terror. Den andre, Charles Lister, står bak The Islamic State. A Brief Introduction. IS’ ideologiske og fanatiske kamp er vanskelig å kjempe imot – for hva gjør man når en terrorgruppe sprenger 18 bomber rundt deg – hver på størrelse med en Oklahoma-bombe – i løpet av én time? Man løper – og IS vinner territorium. Gruppen har muligens femdoblet sin størrelse på et år, og består nå av opp mot 100 000 krigere. Berger forteller hvordan unge menn tvinges til å gi opp støtten til andre grupper og underkaste seg IS. Ekstreme sunnimuslimer, i kamp med sjiaer og andre – med mål om å innføre kalifatet helt fra Libya til Syria og Irak. En islamsk stat i hele Levanten. Charles Lister peker ivrig på kartet bak på scenen. Og Seierstad forteller meg senere at hun arbeider med en bok om fremmedkrigerne som tilslutter seg IS.

I denne utgaven av Ny Tid (side 1 og 8–9) skriver Francesca Borri – den utrettelige krigskorrespondenten i Midtøsten – om hvordan irakerne i Bagdad selv opplever situasjonen. Hun er én av få journalister igjen i områdene. Fra utsiden snakker media om sunnier mot sjiaer, saudiere mot iranere, Assad mot opprørere, og om brutale IS. Men fra innsiden, antyder hun, oppleves denne kategoriseringen altfor stereotyp, og presset på de involverte utenfra. Sju unge irakere beretter frustrert om hva de utsettes for – hvilken «borgerkrig» de har blitt pådyttet. Irak er et lappeteppe av minoriteter, som Borri beskriver – mennesker med alle typer bakgrunner. De kan ikke enkelt klassifiseres etter etnisitet, religion eller en kollektiv identitet. Ahmad (31) forklarer hvor gale han mener noen irakske religiøse er: De krabber milevis «som gigantiske frosker» for å demonstrere sin tro. Hver eneste dag skal en martyr eller et mirakel feires. Zee (23) forteller om en gammel kvinne som fordi hun mistet sin mann, sine sønner og sønnesønner, gråt så lenge at hun til slutt ble blind. Ammar (21) har vokst opp i slummen, der livets mening er å bli kriger – alternativer eksisterte ikke. Hisham (32) omtaler en meningsløs fedrelandsretorikk: at noen ber ham dø for landet sitt. Ahmed (24) nyanserer Bagdad som «et arnested for fantasien», et veldig mangfold – komplekst, og «uopphørlig stilt overfor moralske og intellektuelle utfordringer». Og Murtada (23) beskriver hvordan hun av utlendinger mistenkes for å være islamist og terrorist.

Vi får høre om et Irak sett fra noen av Bagdads innbyggere som tenker sjæl, som holder seg unna dogmatiske merkelapper, murbygging og fiendebildenes evige voldsspiral. Som Mahmoud sier skapes trygghet av fellesskap. Han omtaler motsatt amerikanerne i den grønne sonen som isolerer seg, de kjenner stort sett bare veien til flyplassen.

Iraks sjiabaserte regjering trener sine styrker med amerikansk hjelp – og også norske militære – for å kjempe mot sunnienes IS. I New York Times antydes det nå også at president Obama vil etablere et nytt nettverk av amerikanske baser i Irak for å støtte det sjiadominerte militæret.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.