Før reisen til Island hadde jeg lite kunnskap om lakseoppdrett. Jeg visste at fisken er full av tungmetaller og mikroplast, at lakselus er plagsomt, og at oppdrett er i strid med fiskens naturlige oppførsel og trivsel. Jeg visste også at alle elsker laks, og at den rosa delikatessen spiller en hovedrolle i vår nasjonale stolthet og økonomi.
Nå vet jeg at de åpne merdene med stormaskede nett er en tikkende bombe for både miljø og dyrevelferd. At de blodtørstige lakselusene, som trives i varmere vannforhold og elsker klimaendringer, kommer inn og nærmest spiser fisken levende – og etterlater den full av blødende sår. Dessuten rømmer den genetisk manipulerte og ofte deformerte oppdrettslaksen og blander seg med den truede villaksen.
Rosemalt visitt hos Ice Fish Farm på Island
Det er snø på månen. Det karakteristiske islandske landskapet er begravet under myke dyner. Isvinden river i kinn og øyne og ruster oss til møtet med Jens Garðar Helgason, tidligere lokalpolitiker og nå fersk nestleder for Ice Fish Farm. Senere får vi vite at det var i et av nettopp Ice Fish Farms anlegg at et aggressivt angrep av viruset ILA (infeksiøs lakseanemi) i 2021 og 2022 førte til at tonnevis med laks måtte avlives.
Vår lille busslast med journalister og aktivister i sokkelesten, ull og dun, tas imot av to ledere med halvstive smil og blåblå antrekk. I Helgasons powerpoint har idyllen fisk som fortegn. Respektable sort-hvitt-bilder av selskapets historie og ordet sustainability drysset over annenhver side. Dette kan han, ekspolitikeren. Da han presenterer trumfkortet – grafen over klodens antatte befolkningsvekst og dens tilsynelatende umettelige protein-
behov, påpeker Lucy fra The Times at den er laget av filosofen Max Rose og er vitenskapelig omstridt. Sprekken i fasaden males febrilsk over med den betryggende påstanden om at «selvsagt vil vi ikke ødelegge våre egne fjorder».
Det andre trumfkortet gjelder arbeidsplassene industrien kan generere i lokalsamfunnene. Fiskefileteringsfabrikken i Seyðisfjörður skal nå legges ned, med sine 33 arbeidsplasser. Så hvor mange nye regner Ice Fish Farm med å generere? Svaret er rundt 15, kanskje 18 på sikt. 18 jobber som de færreste vil ha.
Miljøaktivistene
I det lille lokalsamfunnet er hele 75 prosent sterkt imot disse planene. Det samme er sært mange islendinger. Nylig demonstrerte 3500 mennesker mot fiskeoppdrett i åpne merder, noe som ville tilsvart 40 000 i Norge. Alle Islands miljøorganisasjoner – fra Icelandic Wildlife Funds til Aegis – driver en innbitt motstandskamp. Deres største håp er at et nytt regelverk som er på vei [til behandling av myndighetene denne våren], vil gjøre det mindre lønnsomt å drive rovdrift på fjordene deres.
Nylig demonstrerte 3500 islendinger mot fiskeoppdrett i åpne merder.
Oppdrettsnæringen har midlene, miljøaktivistene er dårligere stilt. Derimot har de et hellig sinne, lidenskap og en av verdens største popstjerner på sin side.
Jeg snakket med lokalbefolkningen i den lille kunstnerkommunen Seyðisfjörður, som mot sin vilje er i ferd med å bli invadert av oppdrettsnæringen. Vi var omgitt av engasjerte aktivister døgnet rundt, og fikk se «kajaktivisten» Veiga Grétarsdóttirs sjokkerende vitnesbyrd [se bilder] fra merdene, fremskaffet med milelange telelinser og undervannsdroner.
Ved siden av å være en ikonisk artist er Björk, som vi møtte, en profilert miljøaktivist, og hun refser de norske investorene. «Utstyret og oppdrettsteknologien er importert til Island, de administrerende direktørene er importert fra Norge og det ble de dårlige manerene til denne forferdelige industrien også», skrev hun og spanske Rosalia i en kronikk i Dagbladet i november i fjor. De donerer alle inntektene fra låten sin «Oral» til motstandskampen.
Penger er heller ikke alt. For å si det med Benedikta Guðrún Svavarsdottir, leder for foreningen VÁ og lokalsamfunnet i Seyðisfjörður: «En person kan være økonomisk velstående, men veldig fattig på andre måter.»
Det amerikanske friluftsmerket Patagonia er også en sentral sponsor for motstandskampen og har produsert dokumentarfilmen Laxaþjóð – A Salmon Nation for å skape global oppmerksomhet rundt tematikken. «Siden min første tur til Island i 1960 har vi sett villaksbestandene kollapse. Hvis lakseoppdrettsnæringen får fortsette i samme retning, vil de ville artene bli historie og den uberørte naturen bli ødelagt. Det har allerede skjedd i Storbritannia og i Norge», sier Patagonias 85 år gamle grunnlegger, fluefiskeren Yvon Chouinard.
All småfisken fra fattige afrikanske land, som males opp og brukes til fiskefôr, kunne trolig stilt afrikanernes eget proteinbehov.
Tilbake på møterommet i de islandske Østfjordene gjør Helgason et imponerende forsøk på å skrive om narrativet ved å benekte at det verken er billigere eller enklere for norske milliardærer å skape profitt på Island. Tvert imot – det er islendingene som rekker ut hånden og ber om aksjonærer, forteller han. Når Jón Kaldal fra Icelandic Wildlife Funds trekker frem størrelsen på utbyttet, smeller det fra ekspolitikeren Helgason: «Oh, you’re talking about ‘the bad people’ getting their money?» «No. The bad people are you», svarer Jón. Audiensen er over.
Nå vet jeg at det ikke er fysisk mulig å drive ‘bærekraftig’ fiskeoppdrett i åpne merder, selv som industrien for enhver pris prøver å fremstille det slik. Og at det aldri kan være lakseoppdrett som «metter en sulten verden». Tvert imot: All småfisken fra fattige afrikanske land som males opp og brukes til fiskefôr, kunne trolig stilt afrikanernes eget proteinbehov.
Isteden gjøres billig protein om til dyrt protein som store deler av verdens befolkning aldri vil ha råd til, forklarte Jón Kaldal fra Icelandic Wildlife Funds. I tillegg består en stor del av fôret av soya fra Brasil.
Oppdrettsnæringen anser det samtidig som normalt og endatil nødvendig at opptil 20 prosent av fisken dør! Dette er bygget inn i forretningsmodellen, som utilsiktet skade.
Mikroplast fra nett som gradvis brytes ned, siver inn i både fisk og fjord.
Jeg har også innsett at problemet med mikroplast fra gradvis nedbryting av nettene, som siver inn i både fisk og fjord, er svært underkommunisert [se også sak på side 14]. Materørene i de åpne oppdrettsanleggene slites når fôret passerer, og må byttes jevnlig. Mikroplast fra rørene ender opp både i fisken og i havet, og Naturvernforbundet anslår at norske oppdrettsanlegg slipper ut rundt 325 tonn mikroplast i året. Også nettene frigjør mikroplast, ettersom de brytes ned av havstrømmene.
Dessuten gjør medisinene som brukes mot luse- og virusangrepene, at havbunnen flere steder ser ut som den er dekket av kladdete snø. Jeg sender tankene til blekede korallrev på andre siden av kloden …
Dyrekjøpte erfaringer
Det hele er som å se en gigantisk kjedekollisjon i sakte film. Det er ennå ikke for sent å stoppe den, men tiden er knapp og kapitalkreftene fast bestemt på å gjenta Norges ‘lakseeventyr’ – til tross for sterk og hissig motstand.
Perlesnormaneter er også et stort problem i Norge. Ifølge Havforskningsinstituttet i Bergen har totalt 51 anlegg blitt angrepet av maneten, som forårsaket at rundt 3 millioner fisk døde.
Bare det siste året har mer enn 4 millioner oppdrettslaks dødd i Islands åpne merder. Dette er 72 ganger mer fisk enn det totale antallet villaks på Island.
De skjerpede reglene for oppdrettsnæringen på Island som er på trappene denne våren, vil kunne være vinn-vinn-vinn for fjorder, dyr og industriens omdømme. Dette kan innebære store endringer i næringen, og et forbud mot åpne merder på sikt. Da vil ikke Island lenger være et ‘fristed’ for norske oppdrettsinvestorer, noe som trolig vil gi en mer kontrollert ekspansjon med organisk vekst fremfor dagens eksplosive.
Nå er flere store lakseselskaper også under etterforskning av Europakommisjonen for ulovlig prissamarbeid i perioden 2011–19. Dette gjelder Salmar, Mowi, Grieg Seafood, Cermaq, Bremnes Seashore og Lerøy Seafood Group.
Store norske aktører som Mowi, Salmar og Grieg bør ha lært av både egne og andres dyrekjøpte feiltrinn og ikke betale for at islenderne går i de samme fellene. Et nytt nasjonalt regelverk vil sikre Island renere fjorder, en blomstrende villaksstamme og en mer bærekraftig oppdrettsnæring.
Det nylige vulkanutbruddet på Island minnet oss om at naturkreftene ikke bør tukles for mye med. Vi er alle en del av det samme økosystemet. Kortsiktig profitt kan vanskelig rettferdiggjøre en langsiktig ødeleggelse av vårt eget livsgrunnlag.
Se også undersak: https://www.nytid.no/bevaring-av-villaksen/
Fakta om islandsk lakse-oppdrett:
Ekspansjonen i Islands oppdrettsnæring har vært eksplosiv siden starten for rundt 10 år siden, med en økning fra 900 til 500 000 tonn årlig.
To islandske oppdrettsselskaper kontrollert av de norske gigantene Mowi og Salmar måtte i november i fjor nødslakte over 1,5 million laks grunnet lakselus. Laksen kunne derfor kun brukes til dyrefôr. Dette er første gang noe liknende har skjedd på Island. Selskapene måtte bruke legemidler for å avluse fiskene sine.
Salmosan (Azamethiphos), SliceVet (Emamectin benzoat) og AlphaMax (deltametrin) er legemidler som tidligere ble mye brukt i norske oppdrettsanlegg, før lakselusen ble resistent mot dem.
Lakselus-parasitten lever naturlig i nordiske farvann og får bedre levekår ettersom vannet varmes opp av klimaendringene.
I 2022 døde 58 millioner laks i norske sjømerder. På Island døde tre millioner laks i merder i islandske fjorder. I dag står tre store lakseselskaper ansvarlig for driften på Island, alle med norske hovedeiere:
Norske Salmar er hovedeier i Arnarlax / Icelandic Salmon i Vestfjordene. Børsnotert i Oslo og Reykjavík. Episoder der en merd brøt sammen, bakteriell nyresykdom og tilfeller av lakselus.
I november i fjor meldte selskapet fra om stans i alle planer for bygging av enheter for havbruk til havs i Norge; isteden ser man på på muligheter utenlands. Dette skyldes den nye grunnrenteskatten.
https://www.dn.no/havbruk/ politikk/grunnrenteskatt/salmar/ salmar-aker-ocean-stopper-storstilte-planer/2-1-1551678
Norske Mowi er hovedeier i Arctic Fish, også med tilhold i Vestfjordene. Børsnotert i Oslo. Flere store rømningsepisoder og luseangrep har skjedd de siste årene. Arctic Fish Arctic Fish (Mowi eier 51,28 %): Driftsinntekter på nær 19 millioner euro. Salgsinntekter på nær 89 millioner euro.
Arctic Fish er notert på sidebørsen Euronext Growth og verdsatt til rundt 1,9 milliarder kroner. I august i fjor rømte 3500 laks samtidig med et stort utbrudd av lakselus, og disse har blitt funnet igjen i over 50 ulike elver landet rundt. Hendelsen førte til politietterforskning på Island.
(Kilde: https://e24.no/bors/ nyheter/a/295730?pinnedEntry=295730 )
Mow Mowi er verdens største lakseprodusent og omsatte i fjor for 63 milliarder kroner. Helårsresultatet endte på nesten 900 millioner euro før skatt.
(Kilde: https://www.dn.no/ havbruk/mowi/john-fredriksen/laks/ rekordhoye-inntekter-for-mowi-omsatte-for-14-milliarder-euro-pa-tremaneder/2-1-1598096)
Den norske Måsøval-familien fra Frøya er hovedeier i børsnoterte Ice Fish Farm i Østfjordene. De har hittil ikke hatt lakselus på grunn av kaldere vann i øst – derimot et stort ILA-virusangrep i 2021 som førte til at de måtte nødslakte all laksen i 2022.
Måsøval Måsøval (hovedeier i Ice Fish Farm + anlegg på Frøya): Operasjonelt driftsresultat på 113 millioner kroner i tredje kvartal 2023, mot 62 millioner kroner i samme periode året før. Måsøval eier også 65 prosent av slakteriet og salgsselskapet Pure Norwegian Seafood på Averøy, som over flere år har solgt frossen laks som ikke var egnet til menneskelig konsum.
Ice Fish Farm (Måsøval eier 32,8%): Driftsresultat på 51 millioner kroner i tredje kvartal 2023. Omsetningen i tredje kvartal var på 24 millioner kroner, mot 178 millioner samme periode året før. (Kilde: https://e24.no/ bors/instrument/IFISH.MERK) Omsetningen i fjerde kvartal var på 248 millioner kroner, mot 100 millioner samme periode året før.
(Kilde: https://www.finansavisen. no/sjomat/2023/02/28/7988718/ ice-fish-farm-skyter-fart-snur-minustil-pluss)
Foto: Ströndin Studio, Radu Buema og Leonard Basse / Patagonia Works
Se også om boken Being Salmon, Being Human. Encountering the Wild in Us and Us in the Wild, anmeldt i NY TID av Nina Ossavi, https://www.nytid.no/vart-narrative-hukommelsestap/, samt Therese Hugstmyr Woie, https://www.nytid.no/author/therese-hugstmyr-woie/?login=success
