Hvem skyter statsministre?

Hatet mot Olof Palme var intenst i flere leire da han ble drept i 1986, og teoriene rundt hvem som ville fjerne ham er mange.  

Ola Tunander
Ola Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).

Vitnene som så drapet på statsminister Olof Palme den 28. februar 1986, sa at drapsmannen var kledd i en lang, mørk frakk, at han beveget seg rolig, og at han forsvant umiddelbart. Ifølge obduksjonsrapporten ble Palme skutt med presisjon på 20 centimeters avstand, med spesialammunisjon som kan trenge gjennom skuddsikre vester. Det hele fremsto som profesjonelt utført. Etter min artikkel i forrige utgave av Ny Tid («Var drapet på Palme et regelrett statskupp?»), har jeg fått en del spørsmål. I artikkelen skrev jeg at det er mange som fortsatt mener at det må ha vært den småkriminelle junkien Christer Pettersson, en «ensom skrulling» i blå boblejakke, som skjøt statsminister Olof Palme. Men de vitnene som så drapsmannen idet han skjøt, beskrev en helt annen type i en helt annen bekledning. Jeg vil dykke videre ned i saken ved å gå nærmere inn på aktører, hendelser og koblinger som var en realitet i tiden rundt drapet.

oliverNKurdersporet. Rett etter drapet ble daværende sjef for Stockholmspolitiet Hans Holmér utpekt som etterforskningsleder. Etter bare et år måtte han gå av. Han hadde tidlig i etterforskningen innsnevret perspektivet og rettet søkelys mot en gruppe kurdere – men dette førte ikke til noenting. Han la alle andre spor på hylla. Hans venn Ebbe Carlsson adopterte Holmérs interesse for kurdere i en egen, parallell etterforskning. Carlsson kjøpte inn illegalt avlyttingsutstyr ved hjelp av Stockholmpolitiets våpenekspert Carl-Gustaf Östling, som også var en kjent nazisympatisør.

Mente Palme var forræder. I dokumentarprogrammet Dokument Inifrån som ble sendt på svensk tv i 1999, forteller kommandør Cay Holmberg, tidligere sjef for den svenske militærskolen Berga Örlogsskolor, at en av hans underordnede, kommandørkaptein Hans von Hofsten, hadde deltatt i møter med politioffiserer i 1985 der de diskuterte hvordan man kunne fjerne statsminister Olof Palme. Man hadde imidlertid ikke diskutert «noen spesifikk metode for å drepe ham», kunne Cay Holmberg fortelle i programmet.

Olof Palme og hans statssekretær Ulf Larsson ble i tiden før drapet orientert om at det ble gjort nazisthilsen på disse møtene da de fant sted i Gamla Stan. En av deltakerne på møtene var den nevnte våpeneksperten Carl-Gustaf Östling. Han omtalte ofte statsministeren som en forræder, særlig etter å ha lyttet til professor John Erickson, en britisk sovjetekspert, som mente at Sverige hadde latt en sovjetisk ubåt slippe unna etter forhandlinger med Moskva. Også kommandørkaptein von Hoftsten mente at ubåtene viste at Palme ikke var til å stole på, og at han måtte vekk. Von Hofsten organiserte en «revolt» blant marineoffiserene mot statsministeren.

C-G-Östling3-redDrept før Moskva-reisen. Carl-Gustaf Östling hadde imidlertid ikke bare deltatt på møtene med høyreradikale offiserer. Han var også på et tidspunkt en av de hovedmistenkte for drapet. Da den svenske Tullkriminalen ransaket leiligheten hans, fant de et stort antall våpen, inkludert granatgeværer og automatvåpen, montert inn i stresskofferter. De fant også nøyaktig den samme panserbrytende ammunisjonen som ble brukt da Olof Palme ble skutt. I tillegg fant de fotografier av Östling og hans venn major Ingvar Grundborg, der de gjorde nazisthilsen på jødiske graver.

I dag er både Hans Holmér, Ebbe Carlsson, Carl-Gustaf Östling og Hans von Hofsten døde. I dag vet vi også at disse fremmede ubåtene ikke var sovjetiske, men britiske og amerikanske. Vi vet dessuten at Palme ikke var involvert i å slippe dem fri. På høyresiden var det imidlertid en utbredt oppfatning den gang at Palme var en forræder som var villig til å samarbeide med russerne. En måned etter at han ble drept den 28. februar 1986, skulle han ha reist til Moskva. Det var flere som ønsket å sette en stopper for denne reisen.

Sluttet i politiet. Carl-Gustaf Östling sluttet å jobbe i politiet kort tid etter drapet. Han startet opp et våpenselskap sammen med sin venn major Ingvar Grundborg. De leverte våpen og livvakter til Hans Holmér – Palme-drapets første etterforskningsleder – og våpen til Per Arvidsson ved Försvarets materielverk (FMV). Ingvar Grundborg jobbet også i FMV: Seks uker før drapet hadde han fått en sensitiv stilling som sikkerhetssjef ved Televerket Radio, der han hadde ansvar for blant annet avlytting av walkietalkie-trafikken i området. Etter drapet kom Grundborg aldri tilbake på jobb. Våpeneksperten Östling tok over, men ble heller ikke værende lenge i stillingen – bare til slutten av 1986. Östlings kollega ved Stockholmspolitiet Ulf Helin var sjef for politiets operasjonssentral den skjebnesvangre februarnatten – og kun den natten. Da det kom inn en melding om skyting i Sveavägen, ba han om bekreftelse, og sendte i stedet en politibil til en fyllekrangel på jernbanestasjonen. Først etter to minutter sendte han en bil til drapsplassen. I bilen satt hans nære kollega Claes Djurfeldt, som begynte å løpe etter morderen. Et kvinnelig vitne fortalte ham at morderen hadde forsvunnet bak en bil. Dette var Djurfeldts private bil, som sto parkert utenfor Carl-Gustaf Östling og Ingvar Grundborgs leilighet.

Sonny Björk og Per Arvidsson (som ga Östling alibi for den tidlige delen av kvelden) var våpenekspertene som analyserte kulene for politiet. Björk var ansatt i politiet, mens Arvidsson var ansatt i FMV.

Alle disse seks mennene – Östling, Grundborg, Helin, Djurfeld, Björk og Arvidsson – var medlemmer av en liten «spesialstyrke» (kamuflert som et skytterlag) som blant annet ble benyttet til å teste sikkerheten ved forsvarssjefens kontor.

Sterke krefter i Sør-Afrika. Da Ebbe Carlsson bestilte avlyttingsutstyr via Carl-Gustaf Östling, var ikke bestillingen registrert i Carlssons navn. Bestillingen var registrert på den sørafrikanske legasjonen i Stockholm. Ingvar Grundborg foretok reiser til apartheidregimet i Sør-Afrika. Den sørafrikanske politiobersten og sjefen før dødsskvadronene Eugen de Kock fortalte i en rettssak i høyesterett i 1996 (etter apartheidregimets fall) at hans kollega, den sørafrikanske agenten Craig Williamson, hadde planlagt drapet og befant seg i Stockholm på drapstidspunktet. At Williamson var i Stockholm da, har blitt bekreftet av flere vitner – og den svenske statsadvokaten Jan Danielsson bekreftet på svensk TV4 i 1996 at Williamson var i Sverige den 28. februar 1986: «Jeg kan bekrefte at han befant seg i Sverige. Det vet vi at han gjorde.»

Det var sterke krefter både i Sverige og i Sør-Afrika som ville få vekk Olof Palme.

Williamsons kollega Peter Casselton ble drept i 1997 da han lå under sin egen bil og mekket – bilen løsnet fra bukkene den sto på, og Casselton fikk bilen over seg. Han hadde utpekt den svensk-sørafrikanske agenten Bertil Wedin som involvert. Wedin var den som hadde lagt ut kurdersporet i en tyrkisk avis, og hadde dessuten jobbet sammen med Williamson. På en pressekonferanse i 1984 sa han at han samarbeidet med etterretningstjenester i de nordiske landene om å motarbeide statsminister Olof Palme. Wedin skal også ha vært involvert i et attentat mot Nelson Mandelas parti African National Congress’ (ANC) kontor i London 1982. Svenske politfolk samarbeidet tett med det sørafrikanske apartheidregimet, mens Olof Palme støttet ANC med 900 millioner kroner. Det var sterke krefter både i Sverige og i Sør-Afrika som ville få vekk Olof Palme.

Gjennom Sverige. Men drapet var antakelig enda mer komplisert. Den høyreekstreme svensken Victor Gunnarsson ble pågrepet noen dager etter drapet, og var mistenkt en god stund. Hans hat mot Palme var velkjent, og han hadde kontakt med en amerikaner som gikk under navnet «Charles Morgan». Gunnarsson utvandret til USA noen år senere, og i 1993 ble han skutt med to kuler i hodet i delstaten North Carolina. En tidligere leiesoldat ved navn Ivan von Birchan fortalte én måned før drapet, både til et medlem i Stockholms byråd og til politiet, at en amerikaner kalt «Charles Morgan» hadde tilbudt ham to millioner dollar for å skyte statsministeren. Dette tilbudet skal han ha fått både i desember 1985 og i januar 1986. Von Birchan kjente «Charles Morgan» fra det sørlige Afrika og Libya som CIA-agent, og han hadde sett ham på en video sammen med Oliver North i Honduras. En annen av Norths allierte var general John Singlaub, som arbeidet med CIA og som organiserte ledere for dødsskvadroner i Latin-Amerika og nazister fra Ukraina i World Anti-Communist League (WACL). Svensk-sørafrikanske Bertil Wedin hadde bånd til WACL, og en måned før drapet ble den sosialdemokratiske ledelsen i Sverige informert om at noe skulle skje med Palme før hans reise til Moskva i april 1986. Denne informasjonen kom fra WACL.

En uke før drapet leverte en tidligere representant for WACL, Anders Larsson, et brev til statsminister Palme og utenriksminister Sten Andersson. I brevet sto det at Palme skulle dø. Han skulle fjernes før Moskva-reisen. Anders Larsson hevdet selv at det var CIAs «Covert Action Department» som sto bak, men han døde kort tid etter at han ble intervjuet i 1991. En tidligere kollega av Oliver North mener at Palme hadde stoppet Norths transport av Hawk-missiler gjennom Sverige til Iran. Den svenske våpenfabrikken Bofors hadde fra høsten 1985 en opparbeidet kanal til Iran som man kunne benytte. Palme måtte vekk. Man hadde benyttet en sørafrikaner og lokale svensker, sa han. Da jeg satt på National Security Archive i Washington og leste gjennom Oliver Norths dagbøker, var det tydelig at alt handlet om missilene til Iran i januar og februar 1986. Den 11. mars skriver North at transporten skal skje gjennom Sverige.

«After February,» skriver North, «all things are possible.»

Les også vår tidligere artikkel om Palme-drapet.

---
DEL