Hvem skyter statsministre?

Hatet mot Olof Palme var intenst i flere leire da han ble drept i 1986, og teoriene rundt hvem som ville fjerne ham er mange.  

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

Vitnene som så drapet på statsminister Olof Palme den 28. februar 1986, sa at drapsmannen var kledd i en lang, mørk frakk, at han beveget seg rolig, og at han forsvant umiddelbart. Ifølge obduksjonsrapporten ble Palme skutt med presisjon på 20 centimeters avstand, med spesialammunisjon som kan trenge gjennom skuddsikre vester. Det hele fremsto som profesjonelt utført. Etter min artikkel i forrige utgave av Ny Tid («Var drapet på Palme et regelrett statskupp?»), har jeg fått en del spørsmål. I artikkelen skrev jeg at det er mange som fortsatt mener at det må ha vært den småkriminelle junkien Christer Pettersson, en «ensom skrulling» i blå boblejakke, som skjøt statsminister Olof Palme. Men de vitnene som så drapsmannen idet han skjøt, beskrev en helt annen type i en helt annen bekledning. Jeg vil dykke videre ned i saken ved å gå nærmere inn på aktører, hendelser og koblinger som var en realitet i tiden rundt drapet.

oliverNKurdersporet. Rett etter drapet ble daværende sjef for Stockholmspolitiet Hans Holmér utpekt som etterforskningsleder. Etter bare et år måtte han gå av. Han hadde tidlig i etterforskningen innsnevret perspektivet og rettet søkelys mot en gruppe kurdere – men dette førte ikke til noenting. Han la alle andre spor på hylla. Hans venn Ebbe Carlsson adopterte Holmérs interesse for kurdere i en egen, parallell etterforskning. Carlsson kjøpte inn illegalt avlyttingsutstyr ved hjelp av Stockholmpolitiets våpenekspert Carl-Gustaf Östling, som også var en kjent nazisympatisør.

Mente Palme var forræder. I dokumentarprogrammet Dokument Inifrån som ble sendt på svensk tv i 1999, forteller kommandør Cay Holmberg, tidligere sjef for den svenske militærskolen Berga Örlogsskolor, at en av hans underordnede, kommandørkaptein Hans von Hofsten, hadde deltatt i møter med politioffiserer i 1985 der de diskuterte hvordan man kunne fjerne statsminister Olof Palme. Man hadde imidlertid ikke diskutert «noen spesifikk metode for å drepe ham», kunne Cay Holmberg fortelle i programmet.

Olof Palme og hans statssekretær Ulf Larsson ble i tiden før drapet orientert om at det ble gjort nazisthilsen på disse møtene da de fant sted i Gamla Stan. En av deltakerne på møtene var den nevnte våpeneksperten Carl-Gustaf Östling. Han omtalte ofte statsministeren som en forræder, særlig etter å ha lyttet til professor John Erickson, en britisk sovjetekspert, som mente at Sverige hadde latt en sovjetisk ubåt slippe unna etter forhandlinger med Moskva. Også kommandørkaptein von Hoftsten mente at ubåtene viste at Palme ikke var til å stole på, og at han måtte vekk. Von Hofsten organiserte en «revolt» blant marineoffiserene mot statsministeren.

C-G-Östling3-redDrept før Moskva-reisen. Carl-Gustaf Östling hadde imidlertid ikke bare deltatt på møtene med høyreradikale offiserer. Han var også på et tidspunkt en av de hovedmistenkte for drapet. Da den svenske Tullkriminalen ransaket leiligheten hans, fant de et stort antall våpen, inkludert granatgeværer og automatvåpen, montert inn i stresskofferter. De fant også nøyaktig den samme panserbrytende ammunisjonen som ble brukt da Olof Palme ble skutt. I tillegg fant de fotografier av Östling og hans venn major Ingvar Grundborg, der de gjorde nazisthilsen på jødiske graver.

I dag er både Hans Holmér, Ebbe Carlsson, Carl-Gustaf Östling og Hans von Hofsten døde. I dag vet vi også at disse fremmede ubåtene ikke var sovjetiske, men britiske og amerikanske. Vi vet dessuten at Palme ikke var involvert i å slippe dem fri. På høyresiden var det imidlertid en utbredt oppfatning den gang at Palme var en forræder som var villig til å samarbeide med russerne. En måned etter at han ble drept den 28. februar 1986, skulle han ha reist til Moskva. Det var flere som ønsket å sette en stopper for denne reisen.

Sluttet i politiet. Carl-Gustaf Östling sluttet å jobbe i politiet kort tid etter drapet. Han startet opp et våpenselskap sammen med sin venn major Ingvar Grundborg. De leverte våpen og livvakter til Hans Holmér – Palme-drapets første etterforskningsleder – og våpen til Per Arvidsson ved Försvarets materielverk (FMV). Ingvar Grundborg jobbet også i FMV: Seks uker før drapet hadde han fått en sensitiv stilling som sikkerhetssjef ved Televerket Radio, der han hadde ansvar for blant annet avlytting av walkietalkie-trafikken i området. Etter drapet kom Grundborg aldri tilbake på jobb. Våpeneksperten Östling tok over, men ble heller ikke værende lenge i stillingen – bare til slutten av 1986. Östlings kollega ved Stockholmspolitiet Ulf Helin var sjef for politiets operasjonssentral den skjebnesvangre februarnatten – og kun den natten. Da det kom inn en melding om skyting i Sveavägen, ba han om bekreftelse, og sendte i stedet en politibil til en fyllekrangel på jernbanestasjonen. Først etter to minutter sendte han en bil til drapsplassen. I bilen satt hans nære kollega Claes Djurfeldt, som begynte å løpe etter morderen. Et kvinnelig vitne fortalte ham at morderen hadde forsvunnet bak en bil. Dette var Djurfeldts private bil, som sto parkert utenfor Carl-Gustaf Östling og Ingvar Grundborgs leilighet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here