Hvem skal redde liv i Middelhavet?

Aldri har det vært så mange mennesker på flukt siden andre verdenskrig. Men Europa vil bli husket for å bygge murer mot desperate mennesker som søker beskyttelse. De siste dagene har alle fått med seg de umenneskelige bildene og historiene om flyktninger som mister livet på veien over Middelhavet. En svært restriktiv europeisk politikk fører […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Aldri har det vært så mange mennesker på flukt siden andre verdenskrig. Men Europa vil bli husket for å bygge murer mot desperate mennesker som søker beskyttelse. De siste dagene har alle fått med seg de umenneskelige bildene og historiene om flyktninger som mister livet på veien over Middelhavet. En svært restriktiv europeisk politikk fører til at desperate flyktninger må ta sjøveien for å søke beskyttelse. For første gang vil Leger Uten Grenser nå sette i gang redningsaksjoner i Middelhavet, fordi vi ser at myndigheter over hele Europa svikter og overlater hele jobben til noen få land som har begrenset med midler. Mennesker velger å sette seg i sjøudyktige båter fylt til randen, og risikere livet på grunn av konflikt, ekstrem fattigdom, brudd på menneskerettigheter og svikt i systemet som egentlig skal beskytte dem. I løpet av de siste 15 årene har Middelhavet blitt forvandlet til en gravplass for mer enn 20 000 migranter og flyktninger som har søkt beskyttelse i Europa. Europas murer. Det som må karakteriseres som en humanitære krise i Middelhavet blir verre for hvert år, uten at noen europeiske land er villige til å endre politikken som har ført til krisen. Masseflukten av mennesker fra Syria vil bli husket som den største i nyere historie, mens Europa vil bli husket for hvor lite vi gjorde for å hjelpe de nå 3,8 millioner syriske flyktningene. 95 prosent av flyktningene er registrert i Syrias naboland Jordan, Tyrkia, Libanon og Irak, og strekker den lokale og internasjonale hjelpekapasiteten til det ytterste. I stedet for å lette denne byrden, ber Europa nabolandene absorbere enda flere flyktninger, samtidig som vi bygger murer for å holde mennesker ute. Hvordan kan vi tåle så inderlig vel? Hellas stengte sin egen landegrense mot Tyrkia allerede i 2012, og ledet dermed en stor del av flyktningstrømmen til de greske havnene. Men mottaksforholdene i Hellas er dårlige, og Leger Uten Grenser har gjentatte ganger fordømt den greske regjeringens uvilje mot å gi flyktningene grunnleggende helsehjelp. Ved utgangen av 2013 bygget Bulgaria et gjerde til 9,6 millioner euro. Dette gjerdet skulle holde syriske flyktninger ute. Og det virket tilsynelatende – men selv Europas grensekontrollbyrå Frontex innrømmer at det eneste dette gjerdet har ført til, er å omdirigere strømmen av flyktninger til sjøen.

Europa vil bli husket for hvor lite vi gjorde for å hjelpe de syriske flyktningene.

Tiltakene som er satt på plass for å stoppe flyktninger, ignorerer det mest grunnleggende poenget med den såkalte migrasjonskrisen: Mennesker som trenger beskyttelse har ikke annet valg enn å flykte. Leger Uten Grenser gir humanitær medisinsk hjelp i mange av krisene mennesker flykter fra, og vi vet altfor godt hva som skjer der. Hvert år lanserer Leger Uten Grenser en liste over ti glemte kriser i Norge, hvor målet vårt er å gi disse menneskene et ansikt og en stemme. Dette handler ikke bare om statistikk og politiske løsninger, men om medmennesker som utsettes for lidelser vi knapt kan forestille oss her hjemme. En politikkstyrt humanitær katastrofe. Det eneste vi oppnår ved å fokusere på å stenge folk ute og ignorere menneskelivene som er involvert, er lidelse og død i tusentall. La det være klart – dette er en politikkstyrt humanitær katastrofe. Ansvaret ligger hos hele Europa, ikke bare hos noen land. Vi må tilby alternativer for mennesker på flukt. Konkrete tiltak må umiddelbart på plass for å sikre flyktningene trygg og lovlig tilgang til Europa, og til menneskelige forhold i mottaksleirene. Europa må også sørge for tilpassede og ambisiøse redningstjenester til sjøs, slik at vi kan redde menneskeliv. Siden 2002 har Leger Uten Grenser behandlet de overlevende på Lampedusa og Sicilia for dehydrering, nedkjøling og skader knyttet til sjøreisen. Men vi har ikke vært i stand til å hindre at mennesker dør. Det er uholdbart for en humanitær organisasjon som Leger Uten Grenser. Og selv om redningstjenester på Middelhavet ikke er løsningen på båtmigrasjonen, vil det i det minste redde medmenneskers liv mens vi venter på at en mer human politikk skal bli vedtatt. Vi er glad for at Norge endelig stiller med et skip, men vi skulle gjerne sett at sjøfartsnasjonen Norge tok en mer ambisiøs rolle.


  Nissen er styreleder i Leger Uten Grenser. bjorn.nissen@legerutengrenser.no

---
DEL