Bestill sommerutgaven her

Hvem er det egentlig omformingen av Nikel gjennomføres for?

RUSSLAND / Nikel er historisk sett en «monotown» – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft.

For oss mennesker er vårt forhold til endring komplekst og ofte delikat. Noen endringer er enkle å akseptere, kanskje på grunn av at de er ubetydelige, men selv endringer som vi anser som gode og verdifulle, kan framstå som utfordrende. Når det så kommer til endringer i ens omgivelser, for eksempel slike som er plutselige og fundamentale som i byen Nikel i Russland, oppstår spørsmålet: hva betyr endringen for dem den er laget for?

Nikels mange identiteter

Nikel er et særegent sted: Gruvebyen som ligger på tundraen på Kolahalvøya like over polarsirkelen, grenser til Norge og er bare 50 kilometer unna Kirkenes. I tillegg til å være en grenseby er Nikel også historisk sett en såkalt monotown – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft. Først etablert av det finske styret med kanadisk nikkelindustri-teknologi, endte Nikel i hendene på Sovjetunionen i 1944 etter at en fredsavtale ble undertegnet med Finland. Sovjetisk planøkonomi og rik forekomst av et strategisk viktig metall gjorde . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Elina Turbina
Turbina er mottaker av Habitat Norge masterstipendiat 2021.

Relaterte artikler