Publisert: 01.08.2019
Når mektige krefter står bak, er det
nødvendig å stille spørsmål. Konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke, gir oss deler
av svaret på hvem 5G er for: «Tidlig lansering av og eksperimentering med 5G er
viktig for norsk industriutvikling og konkurransekraft.»
Samtidig advarer stadig flere uavhengige
forskere om helsefaren ved stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi.
«EMF-scientist appeal» er nå underskrevet av 247 forskere med spesialkompetanse
på feltet. Blir sikkerhet og helse satt til side om motivasjonen er stor nok?
Historisk er ikke det noe nytt fenomen.
En rapport fra WHO (World Health Organisation) i 2000 avdekket hvordan tobakksindustrien i sin tid brukte tung lobbyvirksomhet for å påvirke WHOs holdning til røyking og sådde tvil om helsefarene generelt i befolkningen. Manipuleringen var sofistikert og foregikk stort sett i det skjulte. Vitenskapelige eksperter med usynlige bånd til industrien var en viktig del av strategien. Hvordan kunne de lykkes? Tobakksindustrien hadde nettverk og penger, og det lønnet seg. Hvem har nettverk og penger i dag, om ikke teknologibransjen? I tillegg har de globale visjoner: et robotisert samfunn av AI (Artificial Intelligence), IoT (Internet of Things) og SMART-produkter som skal revolusjonere våre liv. Alt avhengig av et tettvevd globalt trådløst nettverk.
Informasjonsmakt
Når tobakksindustrien brukte store ressurser på å undergrave helsefaren ved røyking, er det mulig at teknologi-bransjen bruker samme metode? Trenger de å så tvil…om helsefaren ved stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi? I en tale til National Press Club i 2016 forklarer Tom Wheeler, tidligere lobbyist i kabel- og trådløsindustrien, formann i FCC (the Federal Communications Commission) og nå medlem i IoT-selskapet Actility, at teknologien bør sette rammene for politikken og ikke motsatt. Skal 5G nå sitt fulle potensial med nye innovasjoner og påfølgende milliarder med amerikanske dollar i økonomisk gevinst, må de ha fritt spillerom. De kan ikke vente på myndighetenes reguleringer.
Anbefalte grenseverdier for stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi i Europa ble satt av ICNIRP (International Commission for Non Ionizing Radiation Protection) i 1998. Norske myndigheter følger disse. I artikkelen «How much is safe» avslører journalister i Investigate Europe hvordan ICNIRP består av en selvvalgt kommisjon der medlemmene er tett sammenvevd i et nettverk tilknyttet andre organisasjoner og ekspertkomiteer som støtter grenseverdiene. De er også knyttet til finansiering fra industrien.
67 prosent av den uavhengigforskningen viste til negativbiologiske
effekter av mobilbruk i motsetning til 28 prosent av de industrifinansierte studiene.
ICNIRP har en norsk representant, Gunhild Oftedahl, som jobber på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU i Trondheim. Hun sitter også i et ekspertutvalg oppnevnt av Folkehelseinstituttet, som i 2012 utga en rapport som representerer norske helsemyndigheters offisielle standpunkt. Ifølge rapporten gir det samlede forskningsgrunnlaget intet belegg for å konkludere med at stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi gir helseskader. Spørsmålet er hvilken forskning de legger til grunn for denne konklusjonen og hvem som har finansiert den?
Bransjebetalt forskning
Forskeren Henry Lai undersøkte på 90-tallet effekten av ikke-ioniserende mikrobølgefrekvenser på DNA i rotter for the Office of Naval Research i USA. De ville vite om stråling fra radar påvirket helsen til operatørene, uten tanke på mobiltelefon. Mobilgiganten Motorola Inc ble likevel interessert i studien. De brukte enorme ressurser på å undergrave Lais arbeid, de forsøkte å få ham sparket fra jobben og finansierte studier som motsa hans resultat. Dette motiverte Lai til å samle tilgjengelige mobiltelefonstudier mellom 1996 og 2006. Han delte studiene inn i uavhengig versus industrifinansiert forskning og konkluderte med at 67 prosent av den uavhengige forskningen viste til negative biologiske effekter av mobilbruk, i motsetning til 28 prosent av de industrifinansierte studiene (se bilde).
Er du nysgjerrig på papiravisen?
ORSAA (Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association), en uavhengig forskergruppe som ser på studier relatert til helseeffekter av stråling fra trådløs kommunikasjon, publiserte i 2017 artikkelen «Who is Running the WHO EHC review – ICNIRP?». Den indikerer at nettverk og finansieringskilde påvirker både forskningsresultat og valg av representanter til WHOs ekspertpanel i strålingssaken.
Er 5G trygt?
Har tekno-bransjen det nå så travelt at studier av de biologiske effektene ved strålingen som skal dekke hele kloden, er irrelevant? Man får sterkt inntrykk av dette i en høring der Richard Blumenthal, amerikansk senator fra Connecticut, spør et panel av bransjefolk hvor mye penger som er satt av til uavhengig forsking på feltet. Svaret er null. Millimeterbølger som skal brukes i 5G, har ikke vært prøvd ut i stor skala før, kun til militært bruk. Allikevel er selskapene SpaceX, Boeing, One Web og Spire Global i ferd med å sende 20 000 5G-satellitter i bane rundt jorden. For hvem?
Om 5G ikke er for deg, anbefaler jeg å signere oppropet her:
https://www.5gspaceappeal.org/
1 www.digi.no/artikler/trondheim-blir-forste-storby-med-5g/461526
2 www.emfscientist.org/
3 www.youtube.com/watch?v=tNH35Kcao60
4 https://www.youtube.com/watch?v=hsil3VQE5K4
Se også rapporten fra Folkehelseinstituttet: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, www.fhi.no/publ/2012/svake-hoyfrekvente-elektromagnetisk/
Mer å lese:
«How much is safe» Investigate Europe: https://www.investigate-europe.eu/publications/how-much-is-safe/
Millimeterbølger som skal brukes i 5G: https://www.mwrf.com/systems/what-role-will-millimeter-waves-play-5g-wireless-systems
20.000 5G satelitter: https://childrenshealthdefense.org/news/5g-the-big-picture/?fbclid=IwAR39qSkZgOPyqX7zJi_xlDaXjvkes3MjJoQ9CqYkihM4HjIhL4SjdiCcCh0
«Who is running the WHO EHC review – ICNIRP?» ORSAA: https://www.orsaa.org/latest-news/is-icnirp-a-closed-club
Les også kommentaren: 5G kan fremme FNs bærekraftsmål
