Hvem eier landet?

I de siste spaltene har jeg skrevet en del om egne erfaringer. Det er tid for å løfte frem arbeidet til noen andre. I dag skal det handle om kolleger i Kommunal Rapport og Teknisk Ukeblad.

Tarjei
Fast spaltist i Ny Tid. Leer-Salvesen er gravejournalist med bakgrunn fra NRK, Fædrelandsvennen og Dagbladet. Han jobber i dag som frilanser.

Spørsmålet er hvem som egentlig eier alle firmaene i Norge. Til en viss grad har det vært åpenhet om dette temaet i lang tid. De største aksjonærene ved et årsskifte blir publisert i regnskapene til bedriftene. For mer detaljerte lister har man kunnet kjøpe en utskrift av aksjonærboken hos det enkelte firma.

Skal du gjøre en grundigere sammenstilling, holder dessverre ikke disse verktøyene. Hva om den du leter etter eier små aksjeposter i mange firmaer i samme bransje? Det blir fort en «nåla i høystakken»-problemstilling. Du trenger en svært god metalldetektor for å finne den.

Etter at landets finansjournalister hadde holdt på i flere tiår med enkeltstående aksjonærbokutskrifter, satt en ung reporter i Kommunal Rapport og funderte på et problem. Han jobbet med en oversikt over firmaene som leverer varer og tjenester til kommunene, og han ville vite om det var koblinger mellom offentlig ansatte og firmaene som leverer til de samme offentlige institusjonene. Spørsmålet hans gjaldt altså 420 kommuner, mange tusen firmaer og mange titalls tusen personer. Er det mulig å undersøke noe slikt?

Ja, mente Vegard Venli, som reporteren heter. Han er en erfaren bruker av offentleglova, og i tillegg mer enn gjennomsnittlig datainteressert. Han ba om innsyn i hele databasen over norske aksjonærer, som skattemyndighetene sitter på. Basen kalles rett og slett Aksjonærregisteret. Ingen journalister hadde noensinne fått se denne databasen.

Det som skjedde, er verdt en egen liten bok, og kan ikke gjentas i detalj her. Men et par stikkord hører med. Først nektet myndighetene. Venli klaget, og vant gjennom. Da foreslo finansministeren å endre loven, så innsyn likevel kunne nektes. Den kampen tapte hun. Etter to og et halvt år ble innsyn endelig gitt.

Hva gjorde så Kommunal Rapports journalist med databasen? Han ga den bort! Jo, selvsagt laget han også den journalistikken han hadde planlagt så lenge. Men han delte datasettet åpent. Det var raust og kollegialt gjort. Dagbladet laget en mengde enkeltsaker. Og etter hvert kom også Teknisk Ukeblad på banen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here