Hva vil du, Hillary?

Stadig flere stiller spørsmål ved hvor langt til høyre Hillary Clinton er villig til å gå for å fiske stemmer.

New York Senator Hillary Rodham Clinton speaks while standing with fire department officals after receiving the endorsement from the New York City’s firefighter union for her re-election to the senate on 19 April
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[usa] Hillary Rodham Clinton er suverent renominert for en ny periode i Senatet.

Oppkjøringen til en mulig presidentvalgkamp for Hillary Clinton i 2008 er i full gang.

Senatorens takketale til den statlige partikongressen som fant sted i Buffalo, New York, i mai i år, ble oppfattet som den bekreftelsen på hennes kandidatur som delegatene hadde ventet på.

Vekten i talen lå nemlig ikke på lokale saker, til tross for at Clinton representerer staten New York i Senatet. I stedet langet hun ut mot president George W. Bush, hans neglisjering av miljøet, arbeiderklassens kår, og ikke minst Bush-administrasjonens «katastrofale utenrikspolitikk». Resultatet lot ikke vente på seg:

stående applaus og rosende ord fra de fleste fløyer i partiet.

Nytt ansikt

Liberalerne er imidlertid bekymret. De hevder Clinton i forsøk på å nå en bredere velgergruppe har beveget seg så kraftig mot høyre at hun står i fare for å miste sitt eget politiske fundament. Det pekes blant annet på hennes støtte til Irak-invasjonen og hennes gryende vennskap med den erkekonservative mediemogulen Rupert Murdoch.

I forrige uke ble hun regelrett buet av scenen under en liberal kongress i New York, på grunn av hennes motstand mot at amerikanske soldater trekker seg ut av Irak. Dette er bare en blant en rekke saker hvor Clinton er på kollisjonskurs med sitt eget parti. Hun har omtalt abort – som hun tidligere har vært en sterk forkjemper for – som «et tragisk valg». Hun har introdusert et lovforslag mot flaggbrenning i Senatet, og lobbet intensivt for forbud mot voldelige videospill. Dette er fullstendig uakseptabel politikk for den tidligere så trofaste liberale fløyen i Det demokratiske partiet. Også sentrale politiske analytikere stiller spørsmål ved Clintons nye politiske ansikt.

Richard Cohen i Washington Post utfordret den mulige presidentkandidaten på lederplass: «Vet hun selv hva hun tror på? Vet vi hva det er hun tror på? Hillary, hjelp oss. Hvem i all verden er du egentlig?»

En undersøkelse foretatt ved Quinnipiacuniversitetet i mai viste imidlertid at skyhøye 81 prosent av New Yorks demokratiske velgere syntes Clinton gjør en flott jobb. Dette, kombinert med et suverent økonomisk forsprang på andre mulige kandidater, tyder på at hun kan regne med å bli den ledende demokratiske kandidaten før primærvalgene i 2008. Så langt i denne valgkampen har hun samlet inn 20 millioner dollar, eller 120 millioner kroner. Men Clintons økonomiske situasjon kan også skape murring på hjemmebane: Etter at det amerikanske likningsvesenet nylig offentliggjorde at Clinton står oppført med 50 millioner dollar i formue, altså 300 millioner norske kroner, har den liberale basen anklaget henne for å ha blitt en del av den politiske overklassen.

Per i dag kan hun imidlertid regne med støtte fra nær 40 prosent av de demokratiske velgerne. Det er milevis foran tidligere president- og visepresident-kandidat John Kerry og John Edwards, som får en oppslutning på henholdsvis 14 og 13 prosent.

Befolkningen er imidlertid splittet. En meningsmåling publisert av fjernsynsselskapet ABC i mai viste at 38 prosent vurderte å stemme på henne, mens hele 57 prosent vurderte å stemme på den mulige republikanske kandidaten, senator John McCain fra Arizona. Uavhengige velgere vil også støtte McCain framfor Clinton. For å vinne over republikanerne må hun fortsette sin hårfine balansegang med å fiske stemmer blant sentrumsvelgerne uten å fornærme sin egen liberale base. Problemet blir ikke mindre i lys av at USA har flere erklærte konservative enn liberale velgere.

Også demokrater i flere vippestater, som Missouri, er skeptiske. Partiledelsen her frykter at Clinton er for urban og belærende i sin stil og derfor ikke er valgbar nok. Dermed kan flertallet heller komme til å støtte en republikansk kandidat. Og taper demokratene der, kan det bety det at minst 30 andre vippestater vil følge etter. Da vil slaget om Det hvite hus være tapt. Målinger så langt viser at Clinton bare har sikker støtte i 16-17 stater.

Vinneregenskaper

Politiske strateger fra begge partier viser imidlertid til Clintons unike vinneregenskaper. To eksempler som illustrerer dette: På en minnekonsert i Madison Square Garden etter 11. september 2001 ble hun, som i forrige uke, buet av scenen. Redningsmannskapene og ofrenes familier syntes ikke det var tidspunktet for å profilere en vaskeekte liberaler. I dag har imidlertid pipa fått en annen lyd, og Clinton har nærmest oppnådd heltestatus som denne gruppens kanskje viktigste støttespiller i Washington DC. Hun har en liknende posisjon blant den innflytelsesrike jødiske befolkningen i New York. Etter at hun først ble slaktet for sin støtte til en palestinsk stat, tok hun med seg en delegasjon på en høyt profilert reise til Israel. Da hun kom tilbake til New York, hadde også denne gruppen endret sin oppfatning av henne.

I tillegg har Hillary Clinton demokratenes partimaskineri på sin side. Tidligere presidentkandidat og nåværende partileder Howard Dean har jobbet intenst for å styrke lokallagene i samtlige stater, en strategi utarbeidet av Clintons medarbeidere. Den samme gruppen sikret ektemann Bill to perioder i Det hvite hus og burde dermed vite hva de holder på med.

Makt først, så merkesaker

Strategene tror heller ikke Clintons kontroversielle holdninger i Irak-spørsmålet eller motstand mot homoekteskap vil svekke hennes muligheter. Det demokratiske partiet er nemlig klar over hva som står på spill, og de fleste interessegruppene i partiet skal ha sagt seg villige til å kaste sine merkesaker til fordel for en demokratisk seier i denne omgang. Merkesakene kan man konsentrere seg om etter at partiet har tatt tilbake makten, heter det. Det vil så avgjort hennes indre krets, hvor homofile og lesbiske er godt representert, sørge for.

Før 2008 er det første målet å ta tilbake kontrollen over Kongressen og Senatet ved høstens valg. Demokratene har grunn til optimisme. Målinger indikerer nemlig at de er på god vei til å vinne de 15 setene som må til for å få flertall. Bare i staten New York ligger demokratene an til å vinne tilbake tre eller fire plasser, og målingene viser samme trend i andre vippestater. Senatet kan bli en tøffere utfordring, fordi kun en tredjedel av setene skal velges i denne omgang.

Uansett er det få som tviler på at Clinton kan bli den mest sentrale demokratiske skikkelsen i de neste to årene, til tross for spredt motstand. En sentral rådgiver i Det demokratiske partiet sier det slik: «Dersom du tror hun bare har ti prosent sjanse, pluss på minst 20 prosent.

Undervurdér aldri en Clinton!»

Av Henning André Søgaard, New Yorkpost@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar