Hva vil Ap med vannkraften?

Støtter Ap gavepakken til private?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Da hjemfallsordningen ble innført i 1917 var målet at staten skulle få tilbake samfunnets verdier. Fossene og elvene ble sett på som hele nasjonens eiendom.

Etter at Hjemfallsutvalget la frem sine tanker i sin utredning som ble lagt frem for et par uker siden, er det flere som spør seg som det nå legges opp til et gigantsalg av norsk vannkraft til høystbydende. Blant de som mener at det nå legges opp til å gi en gavepakke til de private finner vi professor Hans Faanes, NTNU, rådgivende ingeniør Erik Fleischer og sivilingeniør Kjell Køber. De ga tidligere denne uken utrykk for sine bekymringer i en kronikk i Aftenposten.

De skriver blant annet i sin kronikk at det etter at Hjemfallsutvalget har lagt frem sin NOU, er betimelig å spørre om det nå legges opp til et storstilet utsalg av norsk vannkraft.

«Flertallet i utvalget med EBL (Energibedriftenes landsforening – kraftverksbransjen), PIL (Prosessindustriens landsforening) og departementets representanter går inn for at alle dagens eiere av vannkraftverk får hjemfall om 75 år til staten. Dette gjelder kommuner og fylker som i dag har evigvarende eierskap til ca. 40 prosent av kraftverkene, Statkraft som eier ca. 50 prosent og de private (blant annet Elkem og Hydro) som disponerer ca. 10 prosent på tidsbegrensede avtaler med hjemfall til staten 60 år etter opprinnelig konsesjonstidspunkt. Det vil si at de private konsesjonærer får en gavepakke med gratis forlengelse av konsesjonstiden opp til 50-60 år, mens de offentlige eierne blir fratatt sitt evigvarende eierskap,» skriver de tre ekspertene i sin kronikk.

Spørsmålet om hva som skjer med vannkraften fremover er i høyeste grad et politisk spørsmål. Det er neppe noen i dette landet som tør hevde at Norge kunne ha utviklet seg fra et fattig og lite utviklet land i 1905 til dagens velferdssamfunn uten vannkraften og hjemfallsordningene.

Det er derfor med en viss undring at det kommer frem at ledende personer i Arbeiderpartiet støtter opp om privatiseringstankene i Hjemfallsutvalgets konklusjoner.

I Kommunal Rapport den 9. desember kommer det frem at fylkeskommunene som har kraftinteresser, gjennom sitt organ «Samarbeidende Kraftfylker», har støttet flertallsinnstillingen i Hjemfallsutvalget. Det er tidligere fylkesordfører for Ap i Nord-Trøndelag, Merethe Storødegård, som har representert «Samarbeidende Kraftfylker» i utvalget. Storødegård er i dag regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Det forundrer mange at hun har støttet flertallsinnstillingen. Med Arbeiderpartibriller og særlig med brillene til en kraftsosialist burde konklusjonen sannsynligvis blitt at flertallsinnstillingen er en støtte til statlig ran av kommunale og fylkeskommunale kraftressurser. Dette kan videre tolkes som en håndsrekning til de som vil selge av krafteierskapet til utenlandske investorer. Fordi det er rimelig klart at staten ikke kan sitte på disse kraftselskapene i lang tid. De må av hensyn til konkurransen videreselges. Kjøperne finnes ikke i Norge. Dermed må utenlandsk kapital inn i disse selskapene. Blant investorene har vært nevnt amerikanske pensjonsfond.

Konklusjonen må derfor bli at representanten til «Samarbeidende Kraftfylker» har hatt NHO-brillene på den dagen hun skulle stemme i Hjemfallsutvalget.

Det Merethe Storødegård har gjort er kanskje ikke så ulikt det Arbeiderpartiet har vært med på de siste årene gjennom delprivatisering av selskap som Telenor og Statoil. Men mange hadde nok håpet at de hadde lært noe.

Men hva sier fylkespolitikerne til at de gjennom «Samarbeidende Kraftfylker» støtter en politikk som tar fra dem den eneste inntektskilden som er evigvarende?

Det vil neppe forundre noen om det kommer et internt oppgjør i kraftfylkene. Spørsmålet er hvorfor de har valgt å ikke stå sammen med LO, KS og LVK (landssammenslutningen av vannkraftkommuner). Disse tre organisasjonene sammen med blant annet Ap, SV og Sp ser vannkraftressursene og kraftproduksjonen som den beste muligheten til å sikre bosettingen rundt om i landet.

For partier som SV og Senterpartiet er dette en utfordring syv-åtte måneder før de har tenkt seg å gå i regjering sammen med Ap.

Vil SV og Sp i regjering med et parti som ikke vil kjempe for norsk offentlig eierskap til kraftverkene?

---
DEL

Legg igjen et svar