Hva skjuler seg bak FTAA?

Kraftige sammenstøt mellom demonstranter og politi i Quebec city. Det var hva vi fikk se på skjermen – og dermed hva vi som seere fikk vite – om den amerikanske frihandelsavtalen FTAA

Men hvorfor demonstrerte 30.000 mot denne avtalen?

Bak demonstrasjonene sto det meste av fagbevegelsen i USA – og ellers de samme miljøene som fylte gatene i Seattle seinhøstes 1999.

Kritikken av FTAA(Free Trade Agreement of the Americas) er kraftig. Kritikerne ser ulemper og farer både i nord og i sør på det amerikanske kontinentet:

I USA og Canada vil FTAA true arbeidsplasser, presse lønningene nedover og svekke mange fagforeninger:

I Sør- og Mellom-Amerika vil FTAA kvele viktige tilløp til nasjonal industrisatsing og tilby hundretusener av arbeidstakere uverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Hysterisk kritikk?

Vil ikke i det minste noen land tjene på det?

Det er ikke all handel som betyr verdens undergang. Og sjølsagt bør vi se med skepsis på den formen for instinktiv proteksjonisme som sterke krefter i USA så lett faller for.

Likevel er det ett forhold som kan bli utslagsgivende for hvilke virkninger FTAA vil få. FTAA vil øke konkurransen fra utlandet i en situasjon der fagbevegelsen på forhånd står svakt i alle land både i Nord- og Sør-Amerika – og der den økte konkurransen vil svekke fagbevegelsen ytterligere – både i nord og sør. I hvert fall på kort sikt.

I en slik situasjon vil skarpere konkurranse tvinge arbeidsgivere og bedriftsledere til å finne løsninger som reduserer kostnader. Valget kan stå mellom å slanke arbeidsstokken, slå ned lønninger, skvise fagorganiserte, flytte til land med lavere lønninger og enda svakere fagbevegelse.

Fra NAFTA til FTAA

Erfaringene med NAFTA, den nordamerikanske frihandelsavtalen som i 1994 ble inngått mellom USA, Canada og Mexico, ligger bak når protestene mot FTAA blir så heftige

Den tverrpolitiske kampanjen mot FTAA fastslår at én million arbeidsplasser er gått tapt i USA og Canada som følge av NAFTA, at lønningene for meksikanske arbeidere har sunket med 21 prosent, at elver og lokalsamfunn i Mexico forgiftes av utslipp fra nye fabrikker som jobber for eksport nordover.

Jeg har ikke hatt mulighet til å kontrollere slike tall. Men etter 1994 har arbeidsløsheten i USA gått ned, og den er nå lavere enn på over 20 år. Vi kan jo håpe at de som mista jobb gå grunn av NAFTA, har fått annet å gjøre. Men kanskje med lavere lønn og færre rettigheter på arbeidsplassen. Og skal latinamerikanske land slippe til med eksport til USA og Canada, må det jo ryddes plass for den på en eller annen måte. Brutalt for dem som blir arbeidsløse, men på sikt bra for latinamerikanerne.

Det som provoserer

Likevel er det mye som provoserer med forslaget til frihandelsavtale for hele Amerika.

– Den dikteres av USA.

– Den er hemmelig – til tross for at den diskuteres på møter mellom 34 regjeringer.

– Demonstrantene er likevel føre-var og regner med at den er skrudd over samme arrogante lest som NAFTA: at regjeringer og arbeidstakere mister rettigheter og makt, og at alt legges til rette for konsern og arbeidsgivere.

– I så fall inneholder den investeringsregler som gir deg erstatning hvis en utenlandsk regjering finner på noe som reduserer dine «framtidige inntekter».

Hvis du vil selge nervegift …

Du kan ikke nektes å selge bensin tilsatt nervegift hvis nervegiften er produsert i utlandet. Det var den oppsiktsvekkende konklusjonen på en sak mellom USA-selskapet Ethyl og Canada.

Ethyl hadde med henvisning til den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA reist sak mot den canadiske regjeringen fordi Canada av miljøgrunner hadde forbudt et kjemisk stoff som selskapet produserte. Manganforbindelsen MMT (forkortelse for metylcyclopentadienyl mangantricarbonyl!) mistenkes for å ha virkninger som gjør det til en nervegift. Hvis det pustes inn, kan det føre til hukommelsestap, psykoser og i verste fall død – hevdes det. Disse helsevirkningene bestrides naturligvis av Ethyl Corporation.

Selskapet prosederte på at forbudet var å oppfatte som en ekspropriasjon av framtidige inntekter, og at det derfor i henhold til NAFTA hadde krav på erstatning.

Forliket med Ethyl

I april 1997 vedtok det canadiske parlamentet å forby MMT.

Ethyl reiste innen NAFTA sak mot regjeringen i Canada for at den hadde ekspropriert selskapets eiendom uten erstatning, «eiendom» da i betydningen «framtidige inntekter». I tillegg hadde debatten i parlamentet skadd selskapets «gode rykte».

Saken ble brakt inn for NAFTAs domsutvalg som arbeider uten offentlig innsyn. Da den canadiske regjeringen ble klar over at den ville tape saken i domsutvalget, gikk den til forlik med Ethyl.

Forliket innebar at Canada opphevet forbudet mot MMT og at Ethyl fikk en erstatning på 13 millioner dollar for tort og skade!

Ekspropriasjon av framtidig inntekt

Det er kapitel 11 i NAFTA-avtalen som gir det rettslige grunnlaget for en slik sak. Enhver økonomisk disposisjon som kan føre til framtidige inntekter i andre land, betraktes som en investering som NAFTA-reglene tar sikte på å beskytte.

NAFTA-reglene griper ikke bare inn mot ekspropriasjon av fast eiendom, men også hvis en regjering innfører regler eller fatter vedtak som gjør at et utenlandsk selskap mister «framtidige inntekter». Det spiller ingen rolle om det dreier seg om nye skatteregler, økte avgifter, miljøregler eller krav. Reglene åpner for erstatning også dersom avkastningen svekkes fordi offentlige myndigheter ikke klarer å hindre å hindre «sosial uro», f.eks. langvarige streiker, boikottaksjoner eller opptøyer.

Disse reglene om ekspropriasjon i NAFTA-avtalen av 1994 dukket seinere opp i forslaget til multilateral investeringsavtale, den såkalte MAI-avtalen.. Ethyl-saken ble i debatten brukt som eksempel på hvor maktesløse regjeringer kom til å bli hvis MAI-avtalen ble godkjent.

Den gang var Ethyl-saken eneste eksempel. Seinere er det innen NAFTA reist en serie saker med tilsvarende innhold.

Flere enn Ethyl

USA-selskapet S.D.Myers har reist sak mot Canada fordi det i halvannet år ikke fikk eksportere PCB-avfall til Canada. Domsutvalget har fastslått at NAFTA-avtalen er brutt. Erstatningsbeløpet er ikke bestemt.

Selskapet Sun Belt Water har reist sak mot Canada for at det ikke har fått lov til eksportere vann i store mengder fra Canada til California. Selskapet krever en erstatning på »mellom 1 og 10,5 milliarder US dollar».

For å verne om skogressursene har Canada satt kvoter for eksport av tømmer fra de ulike skogsområdene. USA-selskapet Pope and Talbot har gått til sak med henvisning til NAFTA-avtalen. I en foreløpig uttalelse har domsutvalget avvist at slike kvoter innebærer ekspropriasjon.

USA-selskapet UPS (United Parcel Service) krever med henvisning til NAFTA at Canada Post, det offentlige postmonopolet, ikke skal bruke samme postkasser, biler og sorteringssystem for post det har monopol på å fordele og pakkepost og dør-til-dør-leveranser som det ikke har monopol på.

Saker mot USA og Mexico

Det canadiske selskapet Methanex har reist sak mot USA fordi myndighetene i California har krevd at det kjemiske stoffet MTBE (metyl tertiær butyl) ikke skal kunne tilsettes gass etter 2002. Det er funnet MTBE i grunnvannet 10.000 steder i California. Det kan koste titalls av milliarder dollar å få det vekk. Men Methanex venter tydeligvis at NAFTA-reglene gir forurenseren erstatning.

USA-selskapet Metalclad har reist sak mot Mexico fordi det har mista tillatelsen til fortsatt drift av et avfallsanlegg. Geologiske undersøkelser viste at anlegget kunne forurense elver og grunnvann i et stort område. Men Metalclad krever 90 millioner dollar i erstatning.

Også andre USA-selskap har reist tilsvarende krav mot Mexico.

Canada angrer

Det er Canada som har fått flest NAFTA-saker mot seg, og den canadiske regjeringen angrer på at den har gått med på investeringsreglene i kapitel 11.

Den har forgjeves forsøkt å få USA med på å endre reglene slik at selskap ikke kan kreve erstatning hvis miljøregler strammes.

Det er derfor håp om at Canada vil gå mot slike investeringsregler i FTAA, den all-amerikanske frihandelsavtalen. Men det er USA-selskap som til nå har hatt mest å tjene på NAFTA-reglene, og NAFTA forsvinner ikke fordi om FTAA kommer i tillegg.

---
DEL

Legg igjen et svar