Hva sentralbanksjefen ikke sa

Siden 1990 har forbruket i Norge økt med femti prosent per innbygger målt i fast priser. Skulle resten av verden komme opp på vårt nivå i 2100, ville det globale forbruket bli mer enn hundre ganger høyere. Hvis vi ikke tror at dette er mulig, må Norge enten dempe forbruksveksten eller vi må forlange at […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siden 1990 har forbruket i Norge økt med femti prosent per innbygger målt i fast priser. Skulle resten av verden komme opp på vårt nivå i 2100, ville det globale forbruket bli mer enn hundre ganger høyere. Hvis vi ikke tror at dette er mulig, må Norge enten dempe forbruksveksten eller vi må forlange at nordmenn for all framtid skal tilhøre et lite, privilegert mindretall.

Det er særlig forbruket av miljøbelastende varer og tjenester som øker. Siden 1990 har klesforbruket målt i kg økt med 60 prosent, sportsutstyr med 300 prosent, og det ressursbelastende kjøttforbruket med 30 prosent. Flyreisene er nesten fordoblet. Miljøvennlige tjenester som hårklipp, barnehage og kino er blitt relativt dyrere enn varer. Men prisøkningen på strøm i 2002 og 2003 reduserte strømforbruket, noe som illustrerer at det er mulig å endre kursen. Men ingen tiltak iverksettes med dette for øyet.

I 2004 utgjorde Norges eksport ca 45 prosent av verdiskapningen. Men norsk eksport består i overveiende grad av varer verden burde bruke mindre av: Råvarer, energi og oppdrettslaks – det siste betyr at tre fisk blir til fôr for en oppdrettslaks. I en bærekraftig verden – uten fossilt brensel, med gjenvinning heller enn råvareforbruk, med økologisk jordbruk uten kunstgjødsel, og uten rovfisk fra oppdrettsanlegg – ville norsk eksport nesten bli utradert.

I 1992 mente regjeringen at perioden for investeringer i petroleumssektoren nesten skulle være over i 1996. I 2004 satte investeringene ny rekord. Regjeringen har gitt selskapene beskjed om at det de finner av olje og gass skal opp fortest mulig. Norge maksimerer sitt bidrag til klimaendringene for å gi nordmenn størst mulig pensjoner.

Myndighetenes ordbruk vakler. Noen ganger betyr bærekraftig utvikling å sikre klodens framtid, andre ganger å sikre lave skatter, høye pensjoner og høy forbruksvekst i Norge. Handlingene er derimot konsekvente: Vi prioriterer det siste på bekostning av det første.

Arild Hermstad er daglig leder i Framtiden i våre hender.

---
DEL

Legg igjen et svar