Hva regulerer EU?

Jonas Aage Uchermann spør i siste Ny Tid: «Når ble det en kampsak for venstresiden å motarbeide regulering av markedskreftene?«Det han viser til, er at EU stadig vedtar «regler og lover som regulerer alle de fire friheter innenfor fellesmarkedet.« Sitatet viser at Uchermann aldri har tatt bryet med å sette seg inn i hva som […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Jonas Aage Uchermann spør i siste Ny Tid: «Når ble det en kampsak for venstresiden å motarbeide regulering av markedskreftene?«Det han viser til, er at EU stadig vedtar «regler og lover som regulerer alle de fire friheter innenfor fellesmarkedet.«

Sitatet viser at Uchermann aldri har tatt bryet med å sette seg inn i hva som mest grunnleggende reguleres i EU – om det er markedskreftene eller om det er offentlige myndigheter. Start for eksempel med de 280 rettsaktene som var nødvendig for å etablere det indre markedet mellom 1986 og 1992: De aller fleste hadde til hensikt å forby den reguleringen av markedskreftene som fantes på nasjonalt og lokalt nivå rundt om i EU-statene. De skulle sikre at den frie flyten av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital virkelig ble fri.

Det er derfor EU-reglene forbyr nasjonal regulering av bank- og kredittvesenet, forbyr alle former for etablerings- og investeringskontroll, forbyr konsesjonslover, forbyr miljøkrav som hindrer vareflyten, påtvinger maten vår tilsettingsstoffer som alle norske faginstanser har advart mot, forbyr kommuner å plassere innkjøp hos lokale leverandører hvis andre kan levere billigere, påbyr konkurranse om alle posttjenester slik at enhetsportoen kommer i fare, forbyr en petroleumslov med et innhold som nye oljeland i den tredje verden ville hatt nytte av overfor Statoil og Norsk Hydro, truer hjemfallsretten og den boplikten som enkelte kystkommuner har innført for å sikre at fastboende familier har naboer hele året, undergraver alle muligheter for Sverige og Finland til å føre en sjølstendig alkoholpolitikk. Lista kunne gjøres atskillig lenger. Poenget er at det er dette som er EUs egenart – og det som gjør at sosialister kjemper i lengre og brattere motbakker i EU enn i et land utafor EU og utafor EØS.

For alle de eksemplene som er nevnt ovafor, har sin lovhjemmel direkte i EU-traktaten – den som bare kan endres hvis alle de 25 EU-regjeringene er enige om det.

Og for at Uchermann ikke skal være i tvil: Når EU forbyr alt dette, er det ikke fordi nasjonal regulering ikke er effektiv. Tvert imot: Det som utfordrer EU mest, er når den nasjonale reguleringen er effektiv.

Uchermann oppfatter det som «siste mote» blant EU-motstandere at forslaget til tjenestedirektiv brukes som eksempel på «hvor forferdelig» unionen er.

Forslaget til tjenestedirektiv innebærer at tjenester som er lovlige i ett EU- eller EØS-land, skal kunne tilbys i alle andre EU- og EØS-land etter hjemlandets standarder for lønns- og arbeidsvilkår. Dette er det samme som å påby både lønnsdumping og dumping av alle andre standarder i arbeidslivet.

Ideologene bak det indre markedet ser tjenestedirektivet som nødvendig for å sikre den frie flyten av tjenester. Uchermann må bestemme seg: Hva er det som er så ille med at norske EU-motstandere går aktivt ut tjenestedirektivet? Er direktivet bra nok som det er, eller kvier du deg for å bekjempe et direktiv som kan stille EU i et dårlig lys?

Eller oppfatter du det som et direktiv som regulerer markedskreftene?

---
DEL

Legg igjen et svar