Hva galt har sjarkene gjort?

Hva skal vi med båter som er totalt ulønnsomme, Reidar Nilsen, og som overhodet ikke bidrar til sysselsetting verken i Loppa eller i Hasvik?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I årtier har kystflåten sikret bosetting langs vår langstrakte kyst. Uten dem hadde det neppe bodd folk i et slikt antall på øyer og langs fjorder. Loppa og Hasvik ville aldri ha eksistert som levedyktige administrative områder (kommuner) hvis vi ikke hadde hatt sjarkflåten.

Nå har regjeringa (H, KrF og V) med støtte fra Frp bestemt at båter mindre enn 15 meter skal bort. De kaller det en frivillig ordning som skal gjelde i fem år. Men ingen vet hva dette kan føre til i rasering av sjark-flåten. Dette vil kunne ramme sysselsettinga og bosettinga i Loppa og Hasvik i et omfang som ingen klarer å forestille seg.

Med på dette opplegget er Norges fiskarlag, med formann Reidar Nilsen i spissen. Jeg har aldri i historien hørt om en fagforeningsleder som går i spissen for å jage medlemmene ut av fagforeninga og over i arbeidsledighet, og som undergraver sin egen fagforening medlemsmessig og det med statens velsignelse.

Normalt går fagforeningsledere i kamp for medlemmene sine uansett arbeidsgiver, men her er verden snudd på hodet. Hvilke interesser tjener du egentlig ?

kommune

0-10m

10-15m

15-21m

21-28m

Over 28m

Loppa gr.1

19

23

3

1

Loppa gr.2

75

3

Hasvik gr.1

16

18

10

1

Hasvik gr.2

34

2

I alt gr1, gr2

35, 109

41, 5

13, 0

2, 0

Gr. 1 er konvensjonelle fartøyer med hyse-, sei- og torskekvoter

Det er denne gruppa som kommer under kondemneringsordninga. Båter mindre enn 15 meter.

Har fjernet nok

I 1984 hadde Finnmark 2.929 båter mindre enn 15 meter, med fulle fiskerettigheter.

I 2002 har vi kun 455 gruppe 1-båter, mindre enn 15 meter, igjen. Hvor mange som er forsvunnet fra Loppa og Hasvik vet jeg ikke, men at det var tre-fire ganger flere enn i dag, er jeg ikke i tvil om. Vi har med andre ord strukturert vekk nok sjarker. Det må helt andre grep til. Fiskestammene har naturlige svingninger, og mange ganger feil beskatning, som truer en bærekraftig utvikling. Det går ikke an å jage fiskerne på land hver gang stammene er små. Mange har investert i nye fartøyer etter oppfordring fra myndigheter, banker og Norges fiskarlag. Vi forlanger solidaritet fra de samme, når krybba er tom på grunn av feilslått fiskeripolitikk.

Sjarkene er de mest lønnsomme, stort sett gjeldfrie, ressursvennlige og er meget betydningsfulle for bosettinga. De kan ikke lastes for overfiske og yngeldrap. Det er derfor uredelig, samfunnsmessig skandaløst og bort i natta urettferdig å fjerne arbeidsfolk som ikke er årsak til at kvotene er for små. Det burde være en selvfølge at de som leverer torsk på størrelse med kattefisk og hiver halve fisken på havet, må bære ansvaret for elendigheta og følgelig sette fartøyet i bøya.

Jeg vil minne bankene om at titalls milliarder av våre skattepenger ble brukt for å redde dere den gang blårussen i kontorene deres kjørte dere bankerott. Under oljekrisa ble rederne på samme måte reddet av norske myndigheter, selv om de omtrent ikke betaler skatt til fedrelandet. Fiskeriene er tross alt Norges nest største eksportnæring etter olje og gass.

Om så deler av flåten må ligge i bøyene for å bygge opp fiskestammene må dette gjøres. De må få økonomisk hjelp til krisa er over. På samme måten som bankene og rederne. Det vil bare dreie seg om småpenger i forhold til det for eksempel bankene fikk. Det er helt uakseptabelt at noen næringer får statlig hjelp, mens fiskeriene må seile sin egen sjø.

Skammelig og uredelig

I Loppa og Hasvik er 15 fartøy større enn 15 meter, av totalt 91 i gruppe 1. De to fartøyene over 28 meter har fått reke-, torske- og loddekonsesjon med adresse Loppa og Hasvik. Den ene har sågar leveringsplikt i Sørvær. Men fartøyene er omtrent ikke sett i våre kommuner.

Det er skammelig og helt uforståelig for oss vanlig dødelige at slikt kan forekomme uten at myndigheter eller Norges fiskarlag reagerer. Båter under 15 meter utgjør ca. 85 prosent av fartøyene med fulle rettigheter. De er den økonomiske ryggraden i våre to kommuner.

Hvor mange av de 76 kondemneringstrua sjarkene ønsker Reidar Nilsen bort?

Alle vi andre ser at vi har ikke ett fartøy å miste. De 76 sjarkene har gitt familiene i våre kommuner en trygg tilværelse, uten at noen har trengt å sette seg i bunnløs gjeld for å drive sitt yrke. Fiskerne er ikke dumme. Ingen ønsker gjeld. Alle kan regne hvilke lån de kan betjene ut fra eksisterende kvoter.

Regnekunsten har tydeligvis vært et problem for banker og den del av kystflåten som nå er blitt «lurt» til millioninvesteringer ikke minst av fiskerimyndighetene.

I høringsnotatet om strukturfondet sier fiskeridepartementet (FD) at de ønsker 450 båter faset ut av fisket. Dette skal frigjøre 172.000 tonn fisk. Ti av båtene er industritrålere og fisker 73.270 tonn fisk. Dessuten viser de negative regnskaper, og FD sier at de ikke er i stand til å betale strukturavgiften på 0,7 prosent . Hvis tre av dem blir kondemnert, utgjør det omtrent den fiskemengden ca. 300 av de kondemneringstrua båtene under 15 meter fisker.

Hva skal vi med båter som er totalt ulønnsomme, Reidar Nilsen, og overhodet ikke bidrar til sysselsetting verken i Loppa eller i Hasvik?

FD gir oss svaret: siden inntektene til strukturfondet vil være begrensede, vil det ikke bli stort nok til å finansiere båter over 15 meter. (fondet blir på ca. 300 mill.)

Myndighetene har bestemt at alle fartøyer skal være med å betale inn en avgift på 0,7 prosent. Selv bidrar de ikke med et rødt øre slik de tidligere har gjort, men da var fartøyene større enn 28 meter og da måtte man selvfølgelig hjelpe til. 83 ringnotfartøy er for eksempel kondemnert for 385 millioner kroner på 80-tallet.

Dersom alle de 450 båtene som var tiltenkt utfaset, fra sjarkene til industritrålerne, skulle vært omfattet av ordningen ville fondet nærmet seg en milliard kroner og det lar seg ikke finansiere uten statlig medvirkning.

Norges fiskarlag sa at en forutsetning for å være med på å etablere et slikt fond var at staten i alle fall måtte bidra med 50 prosent . Hvorfor har dere ikke stått på dette kravet? Hvorfor tillater dere slik diskriminering mellom flåtegruppene?

Dette er et ren ran på 300 millioner kroner fra fiskerne, og en tvangsmetode for at de minste selv skal betale sin undergang som yrkesfiskere.

I bankenes lommer

Både fiskeriministeren og Reidar Nilsen mener at struktureringa vil bidra til nyrekruttering og at ungdom kommer i fiskebåten.

FD sier: Det er ikke aktuelt å nytte frigjorte kvoteandeler til nyrekruttering inn i adgangsbegrensede grupper.

Hvem ønsker å bli fisker hvis de ikke har utsikt til å kjøpe egen båt med fulle rettigheter etter ei tid? Slik ungdom tror jeg bare finnes i hodet på fiskeriministeren og hans like.

Det finnes bare en forklaring på at kondemneringa skal omfatte båter mindre enn 15 meter. De er stort sett gjeldfrie og bankene og staten taper ingenting (bankene tjener minimalt på den minste flåtegruppen). Båter over 15 meter, og spesielt de over 28 meter, har så stor gjeld at det vil medføre enorme tap for bankene om de blir kondemnerte uten at staten innfrir gjelda. Staten ønsker tydeligvis ikke å bidra med betydelige midler til et slikt fond.

Regjeringa og Reidar Nilsen står for en politikk som betyr en forgjelda kystflåte der stort sett alt overskudd havner i bankenes lommer. Grunnrenta ranes fra distriktene til fordel for marmorpalassene rundt Karl Johan.

Min uærbødige påstand er at fiskeriministeren sitter i lomma til storbankene i Oslo-gryta med Reidar Nilsen logrende etter.

Som ordfører i Loppa vil jeg bidra til at sjarkflåten får utviklingsmuligheter og støtte fra næringsfondet. Jeg vil oppfordre fiskere som går ut av yrket på grunn av alder eller andre grunner, til å selge båtene sine til nye generasjoner for å sikre levende bygder og gi en trygg framtid til våre etterkommere for all framtid.

---
DEL

Legg igjen et svar