Hva er egentlig dilemmaet i abortsaken?

Jeg har sett at SVs landsstyre har gått mot utvidelse av grensen for selvbestemt abort, og at de vil videreføre dagens ordning med nemnd etter 12. uke. Argumentene er så langt jeg har sett likevel først og fremst knyttet til problemer med abort i det hele tatt. Større problemer jo senere i svangerskapet. Disse problemene […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Jeg har sett at SVs landsstyre har gått mot utvidelse av grensen for selvbestemt abort, og at de vil videreføre dagens ordning med nemnd etter 12. uke. Argumentene er så langt jeg har sett likevel først og fremst knyttet til problemer med abort i det hele tatt. Større problemer jo senere i svangerskapet. Disse problemene har jeg ikke vanskeligheter med å forstå. Abort er ingen enkel sak. Etter min mening er det egentlige dilemmaet om vi kan akseptere abort, og hvis svaret er ja, hvor langt ut i svangerskapet kan vi akseptere abort. Hvem som bestemmer er etter min mening ikke dilemmaet. Jeg mener helt klart at det i enkelte tilfeller er legitimt å ta abort. Det ville være veldig alvorlig om vi kom i en situasjon hvor abort ble forbudt igjen, slik det har vært. Det handler om å veie ulike sider av problemet opp mot hverandre.

SV som parti er i dag rimelig tydelige på at det finnes legitime grunner til å ta abort, både før 12. svangerskapsuke og etter. Problemet oppstår når landsstyret mener at kvinnen er best skikket til å ta den endelige avgjørelsen før 12. uke, mens en nemnd er best skikket etter denne tiden. Det overrasker meg at landsstyret kommer til denne konklusjonen. Hvorfor er dilemmaet hvem som bestemmer ved de sene abortene? Hvorfor skulle kvinnen bli mindre skikket til å ta avgjørelsen etter et bestemt tidspunkt? Hun er den som bærer fosteret og hun er den som skal leve med konsekvensene, uansett hvem som har bestemt og hva som blir bestemt. Det er hun som kjenner de ulike sidene av situasjonen aller best.

Nemndsystemet fører til at kvinner som i utgangspunktet er i en vanskelig situasjon får det enda vanskeligere. De fleste får ja fra nemnden, noen få får nei, og en kan undres på hvilket grunnlag beslutningene i nemndene fattes. Når det i tillegg avdekkes geografiske forskjeller blir tilliten til nemndenes avgjørelser svekket. Erfaringene fra andre land, som stoler på kvinnens beslutningsevne lenger enn vi nå gjør i Norge, er at de aller fleste aborter fortsatt tas tidlig. Dette tyder på at det ikke er mye å hente i forhold til å hindre senaborter ved å la kvinnen bestemme. Beslutningen om abort blir vanskeligere for kvinnen også jo lenger ut i svangerskapet hun er kommet. Hvilken grense som er den rette for legitime aborter kan sikkert diskuteres. Det mest aktuelle nå er Ap- kvinnenes forslag om 16. uker.

Jeg håper et samlet landsmøte kommer til en annen konklusjon enn landsstyret har gjort og viser tillit til at kvinnen.

---
DEL

Legg igjen et svar