Hva ville Machiavelli gjort?

Kina og India seiler opp som de nye supermaktene, og Vesten må finne nytt fotfeste i en omrokert verden

Henning Næss

Has the West Lost It? A Provocation

Kishore Mahbubani

Penguin Books

Storbritannia

Vesten bør handle målrettet, multilateralt og machiavellisk overfor resten av verden, mener Kishore Mahbubani, professor i praktisk politikk ved nasjonaluniversitetet i Singapore og tidligere FN-ambassadør med 33 års fartstid i det singaporske diplomatiet. Mer enn å søke å gjenvinne det tapte overtaket (Machiavelli til tross), bør vestlige ledere spørre seg om det kan være en sammenheng mellom deres bombinger av muslimske samfunn og økningen av terrorangrep i vestlige land.

USA skapte IS

Mahbubanis eget svar er at selv om ikke alle terrorangrep bunner i én enkelt, klar og tydelig årsak, er det ingen tvil om at den ovennevnte forbindelsen er der. Al Qaida tjener som eksempel. CIA skapte organisasjonen under den kalde krigen for å bekjempe den sovjetiske Afghanistan-okkupasjonen. Noen år etter bet terrorgruppen som kjent hånden som hadde fôret den, blant annet gjennom angrepet mot USA 11. september 2001.

Dessverre, hevder forfatteren, fortsatte USA å gjøre nye, liknende feil, og Syria er det mest åpenbare tilfellet. Med formål om å fjerne Assad, flyttet president Obama IS-krigere fra Afghanistan til Syria og unnlot å bombe oljetransporter i IS-kontrollerte områder. Samtidig erklærte USA seg selv som IS’ bitreste fiende. Faktum er, ifølge forfatteren, at amerikanske agenter støttet IS både direkte og indirekte.

Vesten, og særlig USA, var årsaken til framveksten av al Qaida, som i sin tur brukte IS for å fjerne Assad. (At IS også er en konsekvens av Iraks sekteriske politikk, anført av den sjiamuslimske statsministeren Nouri al-Maliki, unnlater forfatteren imidlertid å nevne.)

Machiavelli-fan

Has the West Lost It? A Provocation overrasker mest ved de stadige henvisningene til Machiavelli. Forfatteren er jo åpenbart ingen krigsforsvarer, ei heller noen forkjemper for vestlig verdensdominans; tvert imot er han tilhenger av forsiktighet og diplomati. Hvordan makter han så å bake inn såpass mye machiavelliansk filosofi i sin ikke altfor lange bok? «Machiavelli er både en av de mest velkjente og en av de minst forståtte filosofiske personlighetene i verden. I den populære forståelsen er han selve inkarnasjonen av ondskap. Til tross for dette, ser seriøse filosofer på Machiavelli som en av de klokeste tenkerne gjennom alle tider,» står det å lese i Mahbubanis bok.

Europeiske intellektuelle er altfor opptatt av sin egen koloniale forhistorie til å kunne skue inn framtiden gjennom klare brilleglass.

I Fyrsten skriver Machiavelli at lederne ikke må overlate så mye av verdens styrelse til Gud eller skjebnen, men heller ta makten i egne hender. Maktutøvelsen her dreide seg mest om å bygge fysiske sperringer, diker og demninger for å hindre de farlige nye politiske strømningene i de italienske bystatene å spre seg. Fyrsten er ikke noe forsvar for ondskap, men et forsvar for dyd.

Mahbubani skriver: «Hverken altruisme eller total krig mot Østen er riktig medisin, men å lytte til global konsensus, ikke minst til rådene fra FN og andre verdensorganisasjoner, istedenfor for å ignorere deres budskap og råd.»

Glem muslimene

Vesten må også lære seg å tenke strategisk, særlig overfor Kina og India, mener forfatteren. Han anbefaler å tone ned bekymringen for den islamske verden, hvor man bare oppnår å nøre opp under muslimenes vrede, noe som i neste omgang skaper grunnlaget for terrorsituasjoner både i Europa og USA.

Det er ingen tvil om at USAs reaksjon etter 11. september ikke var særlig rasjonell. Ut over dette trekker Has the West Lost It? flere interessante og overraskende utviklingslinjer, blant annet ved å hevde at Sovjetunionens kardinalfeil under den kalde krigen var å se på USA som en militær motstander og ikke som en økonomisk samarbeidspartner. Det var Sovjets økonomiske kollaps som førte til at USA ble verdensmakt nummer én, ikke militærstrategiske valg. Dessuten skapte åpenhetspolitikken store rom for kritikk av regimet.

USAs kommende kollaps

Er Kina så en økonomisk konkurrent til USA, eller først og fremst en militær sådan? Mahbubani heller mot førstnevnte. Dersom USA nå begynner å se på Kina som en militær konkurrent og motstander og ikke først og fremst som en økonomisk medspiller med felles interesser, begår USA samme tabbe som det gamle Sovjet – og vil, som sin tidligere fiende, kollapse.

Sovjetunionens  kardinalfeil var å se på USA som en  militær motstander og ikke som  en økonomisk samarbeidspartner.

Vesten har gjort en rekke strategiske feil, og unnlatt å holde hodet kaldt i truende situasjoner, mener forfatteren. Slik har Vesten tapt terreng til fordel for India og Kina, som nå er i ferd med å ta over som verdens økonomiske supermakter. Uten strategisk planlegging og økt forståelse for verdens økonomiske utvikling, vil USA komme til å behandle begge disse landene som militære fiender. Trumps stadige utsagn om at krig er viktigere enn handel, viser at han ikke har forstått sistnevntes betydning for verdenssituasjonen. Trolig er Trump for dominant og aggressiv i sin tenkemåte til å innse dette, med en farligere verden som resultat.

Hengemyr av skyld

Avslutningsvis skriver forfatteren at så lenge liberale amerikanere tror at de er de mest frihetselskende i verden, vil de aldri innse hvilken boble de har skapt rundt seg selv. Liberalismen har ført til en overlegenhetsfølelse også intellektuelt i vestlige samfunn, mener Mahbubani. Og ikke bare det: Europeiske intellektuelle er altfor opptatt av sin egen koloniale forhistorie til å kunne skue inn framtiden gjennom klare brilleglass. Selv om de ikke deler amerikanernes messianske impulser, er det på tide at også europeiske samfunnsanalytikere begynner å endre tankemønsteret sitt.

Kommentarer