Hva vil vi med skolen?


En bedre skole handler om kompetente lærere, større valgfrihet og en mer differensiert undervisning. Det får man ikke ved å presse alle gjennom samme mal.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2008-09-11

I krig og kjærlighet er som kjent alt tillatt. Nå har dette tydeligvis begynt å gjelde i politikken også. I Ny Tid som utkom 29/8, leverte AUF-leder Martin Henriksen et frontalangrep på det han kaller høyresidens skolepolitikk. For å underbygge og legitimere sine argumenter, tyr han til en særdeles kreativ lesning av flere rapporter.

Henriksen mener OECD-rapporten «Equity in education» dokumenterer at nivådifferensiering er et dårlig forslag, og at enhetsskolen trekkes frem som et ideal. Denne utredningen fokuserer imidlertid lite på differensiert opplæring, men er mest opptatt av kulturelle og sosioøkonomiske begrensninger på retten til å få utdanning. Tvert imot påviser den tematiske rapporten om Norge at vi har et «norsk paradoks», hvor bruk av ressurser ikke står i samsvar med elevenes ferdigheter: «Resultatene fra internasjonale tester viser at norske 15 år gamle elever presterer bare på et gjennomsnittlig OECD-nivå, og det er en større enn gjennomsnittlig spredning av resultatscorene på tross av det høye nivået av rettferdighet innenfor systemet».

Et annet eksempel på faglig uredelighet er hvordan AUF-lederen bruker den svenske rapporten «Valfrihet – fiktion och verklighet» som et bevis på at friskoler har skapt større forskjeller og sosial segregering. Men denne rapporten handler ikke primært om friskoler; det er en undersøkelse av hvordan svensk utdanningssystem har utviklet seg med et mer differensiert offentlig utdanningsløp som startet allerede på 1960-tallet, hvor man fikk et klarere skille mellom yrkesfag og mer teoretiske linjer. Man berører hvordan friskolenes inntog eventuelt har forsterket sosial segregering. Konklusjonen bør ikke skremme andre enn friskolemotstandere: «Gymnasieskolans differentiering är i stora drag den samma som på sextiotalet». 

Det er som regel et tegn på at man har en dårlig politikk når man bruker mesteparten av tiden på å snakke om hva man er mot. Den eneste løsningen AUF-lederen så vidt antyder, er mer av det samme. Mer penger, flere lærere og lengre skoledag. Men en dårlig film blir ikke bedre av at man utvider den med en time. Når innholdet i skolen ikke holder mål, er det nettopp fordi fokuset på kunnskap har vært for svakt. Skolepolitikkens skillelinjer går ikke mellom synet på offentlige og private skoler – det er hva vi vil gjøre med den offentlige skolen som er viktig. Det er her 98 prosent av elevene befinner seg.

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)