Bestill sommerutgaven her

Hva vi bør snakke om når vi snakker om antisemittisme

Ervin Kohn ved Det Mosaiske Trossamfund har uttalt til bladet Kampanje (26.07.2019) at «man har litt berøringsangst knyttet til antisemittisme i det norske samfunnet, der man ikke anerkjenner eller gjenkjenner antisemittisme».

Ervin Kohn ved Det Mosaiske Trossamfund har uttalt til bladet Kampanje (26.07.2019) at «man har litt berøringsangst knyttet til antisemittisme i det norske samfunnet, der man ikke anerkjenner eller gjenkjenner antisemittisme». Kohns uttalelse var en kommentar til et konkret underholdningsprogram i NRK som han fant usmakelig og antisemittisk – og som etter omfattende kritikk ble fjernet og beklaget av NRK.
Vi vil med dette bilaget følge opp Kohns reaksjon og ta tak i denne berøringsangsten for antisemittisme. Vi kaller derfor dette temanummeret av ORIENTERING for «Hva vi bør snakke om når vi snakker om antisemittisme».

I Norge råder det tilsynelatende stor enighet om hva antisemittisme er. Den norske regjeringens handlingsplan mot antisemittisme forstår antisemittisme «som fiendtlige holdninger og handlinger mot jøder, eller det som oppfattes som jødisk, basert på bestemte forestillinger om jøder». Og The International Holocaust Remembrance Association (IHRA) som Norge har vært aktive i, beskriver antisemittisme som «A certain perception of Jews, which may be expressed . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

John Y. Jones
Cand. philol, frilans journalist tilknyttet NY TID

Relaterte artikler