Hva skjedde med dyrevelferden, Jan Tore Sanner?

Det er dyrene det går ut over når kunnskapsministeren legger frem nye læreplaner til høring til våren.
Martine S.B. Lie
Lie er politisk rådgiver i Dyrevernalliansen.
Email: martine@dyrevern.no
Publisert: 03.12.2018

Mens enkelte bekymrer seg for at barna våre lærer sanger som «Bæ bæ lille lam» og «Kua mi, jeg takker deg», klager noen bønder over det de kaller «disneyfisering». Men alle overser de det som egentlige er problemet i vår egen samtid: Opplæring om dyrenes evner og behov er i ferd med å forsvinne ut av skolen!

Til nå har kunnskap om dyrevelferd vært en del av læreplanen i naturfag. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) skal legge frem nye læreplaner til høring til våren, og i siste utkast var temaet dyrevelferd fjernet helt. Dyrevernalliansen har levert flere høringsinnspill for å få dyrene tilbake i læreplanen, men har hittil ikke blitt hørt. Nå har vi satt i gang en underskriftskampanje for å vise Sanner at mange støtter kravet om å la barn lære å være snille mot dyr.

For enten man er bonde, veganer eller bare en helt alminnelig forelder, er nok de fleste enig i dette: Det har en verdi å være god mot dyr. Det er viktig for dyrene, men det er også viktig for oss selv som mennesker og som samfunn.

Dyrevernalliansen har levert flere høringsinnspill for å få dyrene tilbake i læreplanen, men har hittil ikke blitt hørt.

Dyrevelferd fjernet fra timeplanen

Forrige kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), ønsket å forenkle læreplanene og legge til rette for mer dybdelæring. Et aktverdig mål i seg selv, men nedskjæringene har vært for omfattende. Resultatet som tegner seg, er skremmende snevert: Ikke bare dyrevelferd er fjernet fra læreplanene. Barna skal heller ikke lære om matproduksjon, selv om det er sentralt for å forholde seg til både dyrevelferd, helse, miljø og solidaritet. Bærekraft og omsorg for kloden, som skulle være et gjennomgående hovedtema, er overflatisk behandlet. I det moderne samfunnet distanserer vi oss stadig mer fra naturen. Den umiddelbare forståelsen for hvem og hvor maten kommer fra, blir borte. Slik kunnskap er viktig for å kunne gjøre aktive og etiske forbrukervalg. Også i politisk sammenheng er dyrevelferd viktig. Fiskeoppdrett er Norges nest største eksportnæring. Dyrevelferd har altså direkte betydning for nasjonal økonomi.

Mektige aktører med pengeinteresser i masseproduksjon av fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter kjemper om å definere dyrevelferdsbegrepet, og her ligger det mye makt. Derfor trenger fremtidige borgere et kunnskapsgrunnlag for selvstendig vurdering og omtanke for våre medskapninger.

Gratis prøve
Kommentarer