Hva skal vi med NATO?

Ingeborg Breines tar et kraftig oppgjør med makthavernes «sikkerhetsstrategier», NATO og militærindustrien. En trygg fremtid bygges ikke med våpen, men med en fredskultur basert på dialog og solidaritet, skriver hun.

Fra markeringen 11. juli. Foto: Kaisa Ytterhaug
Ingeborg Breines

11. og 12. juli holdt NATO toppmøte i Brussel. Medlemslandene måtte akseptere å umiddelbart skulle bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til militært forsvar, USAs president ville sågar ha de europeiske landene til å bruke fire prosent. Svære militærøvelser forberedes. Det skal sendes flere soldater til Afghanistan, som har mer behov for gjenreisning enn soldater. NATOs medlemsland må godta stadig nye militærbaser og installasjoner, nærmere og nærmere Russland. Men hva er NATOs interesser, og hva er USAs? Flere europeiske ledere er blitt usikre, og EU styrker nå sin egen forsvarsevne. Hvordan stiller USA seg til NATOs paragraf 5 om «alle for én», i tilfelle noen skulle få behov for «militær unnsetning»?

Mange ser med skepsis på situasjonen og NATOs rolle i verden i dag. Også i Norge er det grunn til uro: Vi har en regjering med sterke forsvarsinteresser, og vår tidligere arbeiderpartistatsminister er blitt NATO-sjef. Lederne i nesten samtlige politiske partier gir uttrykk for sin tro på et sterkt militært forsvar. Diskusjonen dreier seg bare om vi skal være knyttet til NATO/USAs fjerne «operasjoner» og hvor sterk forsvarsevne vi skal ha her hjemme. Norge kjøper fregatter og kampfly til milliardbeløp – men har hverken råd til å opprettholde små skolekretser, lokale sykehus, lokalt politi, bygge student- og eldreboliger eller styrke kunst- og kulturlivet. Våre politikere utarmer distriktene og synes ikke å forstå betydningen (også i en sikkerhetssammenheng) av spredt bosetting, småskalalandbruk og kjærlighet til hjemplassen. Norge tillater amerikanske etterretningsstasjoner, våpenlagre og baser på norsk jord. Kan Norges rolle i polariseringen mellom vest og øst gjøre landet til en slagmark?

Det må investeres i mennesker, ikke i våpen.

I høst skal den største NATO-øvelsen på flere tiår arrangeres i Midt-Norge. «Trident Juncture» skal foregå fra oktober til november, med 40 000 soldater, 140 krigsfly, 70 krigsskip – og kilometervis med tanks. Øvelsen vil koste Norge minst én milliard kroner, og i tillegg kommer kostnadene til reparasjon av skader, slitasje og forurensning av områdene øvelsen skal foregå i.

I dag er FNs budsjett på 1/615 av verdens militærbudsjett. For å trygge vår fremtid må FN styrkes og NATO legges ned. Vi må bygge en trygg og tillitsfull verden, fremme dialog, solidaritet og vennskap. Bygge en fredskultur basert på ikkevoldsprinsipper.

Vi vil ikke

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg snakker med spanias forsvarsminister Pedro
Morenes, der de er på Trident Juncture øvelsen i 2015. AFP PHOTO/ PIERRE-PHILIPPE MARCOU

11. juli holdt deler av fredsbevegelsen en markering mot militarisering av Norge foran Stortinget. Hensikten var å starte en reell debatt om hva sikkerhet er; hva som gjør oss trygge i dag. Vi ønsket å rette oppmerksomheten mot menneskelig sikkerhet, i motsetning til statlig, militarisert sådan: Militæret kan hverken løse klima- eller miljøkrisen – den er derimot den største miljøverstingen. Militæret kan heller ikke fjerne atomtrusselen, eller løse konfliktene som oppstår ved stadig større sosiale og økonomiske ulikheter. Derfor må ressurser flyttes fra militært forsvar til reelt forsvar av menneskeheten og vår unike planet. Militærproduksjon og militærvesenet må konverteres til i stedet å kjempe for en bærekraftig utvikling – for menneskehetens overlevelse, ikke utslettelse. Vi trenger matsikkerhet, ren luft og rent vann som er trygt for oss, for våre barn og barnebarn – for alle.

Vi markerte vår mistro til militær makt foran Stortinget fordi vi er redde, indignerte, skuffet – ja, egentlig rasende – over at de mange utspekulerte metodene for å få befolkningen til å tro at militær makt gir sikkerhet og trygghet i stor grad ser ut til å ha lyktes. Vi var der fordi vi mener vår sikkerhetspolitikk er utdatert og illusorisk – og, hadde den ikke vært så farlig, rett og slett latterlig. Vi var der fordi vi mener at krig må kriminaliseres og at de som fører eller oppfordrer til krig, må stilles for internasjonal rett.

Vi vil ikke vil ha opprustning, vi vil ikke tillate den omfattende forurensingen militærindustrien og militære operasjoner fører med seg. Vi vil ikke ha NATO-øvelser i Norge; ikke piggtrådgjerde langs grensen mot Russland; ikke amerikanske våpenlagre på norsk jord, ei heller militærbaser eller etterretning. Ikke på Værnes, ikke på Sætermoen, ikke på Rygge, ikke på Andenes, ikke på Fauske, ikke i Vardø – og slett ikke på Svalbard.

For å trygge vår fremtid må FN styrkes og NATO legges ned.

Vi vil ikke vil være en del av NATOs aggressive og ekspansive «out-of-area»-politikk, slik vi har sett denne utspille seg blant annet i Serbia, Afghanistan, Irak og Libya. 

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

1 kommentar

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.