Hva skal vi med NATO?

Ingeborg Breines

Breines er rådgiver, tidligere visepresident i International PEACE Bureau og tidligere UNESCO-direktør.

Email: i.breines@gmail.com
Publisert: 03.09.2018

11. og 12. juli holdt NATO toppmøte i Brussel. Medlemslandene måtte akseptere å umiddelbart skulle bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til militært forsvar, USAs president ville sågar ha de europeiske landene til å bruke fire prosent. Svære militærøvelser forberedes. Det skal sendes flere soldater til Afghanistan, som har mer behov for gjenreisning enn soldater. NATOs medlemsland må godta stadig nye militærbaser og installasjoner, nærmere og nærmere Russland. Men hva er NATOs interesser, og hva er USAs? Flere europeiske ledere er blitt usikre, og EU styrker nå sin egen forsvarsevne. Hvordan stiller USA seg til NATOs paragraf 5 om «alle for én», i tilfelle noen skulle få behov for «militær unnsetning»?

Mange ser med skepsis på situasjonen og NATOs rolle i verden i dag. Også i Norge er det grunn til uro: Vi har en regjering med sterke forsvarsinteresser, og vår tidligere arbeiderpartistatsminister er blitt NATO-sjef. Lederne i nesten samtlige politiske partier gir uttrykk for sin tro på et sterkt militært forsvar. Diskusjonen dreier seg bare om vi skal være knyttet til NATO/USAs fjerne «operasjoner» og hvor sterk forsvarsevne vi skal ha her hjemme. Norge kjøper fregatter og kampfly til milliardbeløp – men har hverken råd til å opprettholde små skolekretser, lokale sykehus, lokalt politi, bygge student- og eldreboliger eller styrke kunst- og kulturlivet. Våre politikere utarmer distriktene og synes ikke å forstå betydningen (også i en sikkerhetssammenheng) av spredt bosetting, småskalalandbruk og kjærlighet til hjemplassen. Norge tillater amerikanske etterretningsstasjoner, våpenlagre og baser på norsk jord. Kan Norges rolle i polariseringen mellom vest og øst gjøre landet til en slagmark?

Det må investeres i mennesker, ikke i våpen.

I høst skal den største NATO-øvelsen på flere tiår arrangeres i Midt-Norge. «Trident Juncture» skal foregå fra oktober til november, med 40 000 soldater, 140 krigsfly, 70 krigsskip – og kilometervis med tanks. Øvelsen vil koste Norge minst én milliard kroner, og i tillegg kommer kostnadene til reparasjon av skader, slitasje og forurensning av områdene øvelsen skal foregå i.

I dag er FNs budsjett på 1/615 av verdens militærbudsjett. For å trygge vår fremtid må FN styrkes og NATO legges ned. Vi må bygge en trygg og tillitsfull verden, fremme dialog, solidaritet og vennskap. Bygge en fredskultur basert på ikkevoldsprinsipper.

Vi vil ikke

11. juli holdt deler av fredsbevegelsen en markering mot militarisering av Norge foran Stortinget. Hensikten var å starte en reell debatt om hva sikkerhet er; hva som gjør oss trygge i dag. Vi ønsket å rette oppmerksomheten mot menneskelig sikkerhet, i motsetning til statlig, militarisert sådan: Militæret kan hverken løse klima- eller miljøkrisen – den er derimot den største miljøverstingen. Militæret kan heller ikke fjerne atomtrusselen, eller løse konfliktene som oppstår ved stadig større sosiale og økonomiske ulikheter. Derfor må ressurser flyttes fra militært forsvar til reelt forsvar av menneskeheten og vår unike planet. Militærproduksjon og militærvesenet må konverteres til i stedet å kjempe for en bærekraftig utvikling – for menneskehetens overlevelse, ikke utslettelse. Vi trenger matsikkerhet, ren luft og rent vann som er trygt for oss, for våre barn og barnebarn – for alle.

… OBS. teksten fortsetter …

---

Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

---

Husk meg

Glemt eller nytt passord?