Har verdens nye store kommunikative fellesskap av flere milliarder smarttelefoner – iPhones Huawei etc – et mulig frigjørende potensial for akselererende forandringer (se artikler om akselerasjonisme)? Antropologiprofessor Thomas Hylland Eriksens nye rikholdige bok Appenes planet – Hvordan smarttelefonen forandret verden er i denne sammenheng nyttig og konkret.
Gjennom de 271 sidene pløyer han seg gjennom et vell av både personlige eksempler, fakta og samfunnsmessige refleksjoner. En større bekymring i boken er hvordan sosiale medier standardiserer og reduserer vårt mangfold: «De sosiale medieplattformene er i sin natur vinklende, forenklende og reduserende.» I kapittelet «Standardisert og unikt», legger Hylland Eriksen samtidig til at det er «noe aristokratisk over kritikken av forenklingene, standardiseringen og homogeniseringen som finner sted i smartmobilens grensesnitt». Og legger til at teknologien både er reduserende og berikende. Mobiltelefonen forenkler nemlig livet til svært mange på kloden, spesielt i Afrika og Asia, der mange ikke har tilgang til internett/PC. Det nye kommunikative fellesskapet er både til glede og nytte – noe også denne avisens nevnte akselerasjonister med sin begjærsøkonomi fremmer.
Erstatter boken
Hva med boken som medium? Boken nevner at unge i dag ikke lenger leser tradisjonelle bøker. En professor forteller dessuten at hennes litteraturstudenter ikke engang leser en hel bok. Og studenter skifter gjerne skjermbilder hvert 19. sekund. Det som nå kalles «iGenerasjonen», sjekker mobilen sin 50 ganger om dagen. Her ligger Appenes planet et skritt foran – den kan allerede fås som lydbok til smarttelefonen.
Selv bruker vi i NY TID nå Telegram, da WhatsApp og Messenger fra Facebook «lekker» informasjon om deg.
Hylland Eriksen vier også i boken en del plass til emigranten, der flyktninger via GPS og Google Maps i det minste klarer å orientere seg – og hjelpe hverandre.
Smarttelefonen har nærmest blitt en velkommen forlengelse av øyne, ører og bevisstheten – noe som viser seg i klodens eksplosive vekst av antall mobiltelefoner – Hylland Eriksens mange historiske talleksempler er tydelige her.
Overvåkning
På den annen side går Appenes planet inn på overvåkningen som følger med innsamling av stordata på plattformene man bruker (Facebook, Google etc.). Om Hylland Eriksen fikk en annonse på skjermen om flybillett til Saint Lucia etter å ha kikket via Google etter et pensjonat der – vel, det kan han leve med. Han er mer opptatt av hvordan algoritmene vinkler virkeligheten vi tar inn, slik en miljøaktivist eller oljeingeniør, en demokrat eller republikaner, presenteres for data som bare gir mer av deres «registrerte» interesser. Man skjermes for motforestillinger, havner i ekkokamre, «uenighetsfelleskapet» blir mindre.
Hylland Eriksen skriver også om Myanmars mobiltelefoner, der 60 prosent av befolkningen fikk seg slike (godt hjulpet av norske Telenor) som en «digital kulturrevolusjon». Dessverre bruker Myanmar bokstavkoder i Zangwi fremfor internetts globale Unicode-system. Slik har det tidligere militærdiktaturet hemmet befolkningen i å søke, lese og kommunisere med utlendinger på et annet språk, ifølge boken.
Man vet aldri hva innsamlede stordata kan brukes til med dagens nye militærkupp i Myanmar – som boken ikke kunne være oppdatert på – vil overvåkingen av landets borgere klart tilta. Men Kina er nok best på dette. Der overvåkes og disiplineres borgerne (som i form av mulige restriksjoner i reise- og jobbmuligheter) på et mikroplan gjennom smarttelefonen–«lillebror» ser deg.
Jeg kan her minne om hva Edward Snowden (se https://youtu.be/VFns39RXPrU) nylig fortalte om smarttelefonen som den nye lille spionen – den er ganske umulig å slå helt av, da batteriet ikke kan tas ut. I overvåkningskapitalismen tid kartlegges du ikke bare via de nærmeste mobilmastene; både kamera og mikrofon kan «lekke» informasjon. Med den unike koden (IMEI) som er innebygget i smarttelefonen, legges det igjen spor overalt – også via tingenes internett og alle mobilens aktive apper. Snart vet algoritmene mer om deg enn du selv gjør.
Appenes planet kommenterer samtidig når det gjelder overvåkning, så «vil folk flest i mange deler av verden betrakte det som luksusproblemer for folk med altfor mye fritid». Den praktiske nytten i Sør er for overveldende.
Krypterte apper
Men når det gjelder overvåkning, nevner ikke Hylland Eriksen noen av de viktigste krypterte appene for å unngå denne–meldingstjenester som umiddelbart krypterer «ende-til-ende» eller via en beskyttet server. Han skriver om de gamle telegrammene, men ikke om appen Telegram, som er nettopp hva folk i Myanmar bruker, eller protesterende folk verden over (også i Hongkong). Han skriver om morsesignaler, men ikke om appen Signal, som også brukes hyppig. Eller om Bridgefly, som bruker blåtann og lokal wi-fi når telefon og internett stenges av myndighetene.
Selv bruker vi i NY TID nå Telegram for meldinger både via mobilapp og på PC/MAC, da WhatsApp og Messenger fra Facebook «lekker» informasjon om deg–legg merke til de uleselig lange nye kontraktene du må akseptere for bruken … Messenger er den verste, se bare tabellen (bildet) om hvor mye de ulike appene samler inn om deg.
Krypterte serverbaserte Telegram har også mulighet for egne ikke-overvåkede chat-grupper, eller «channels» (Broadcast som nyhetsvegg). Appen Signal er dessverre så beskyttet at mister du mobilen din, så mister du alle meldingene også.
Facebook har over tre milliarder brukere, mens Telegram har 500 millioner – men sistnevnte har økt enormt på grunn av flukten etter Facebooks oppkjøp av WhatsApp. Husk at Facebook nettopp demonstrerte sin makt ved å stenge alle nyhetskoblinger på plattformen i Australia da lovgiverne ville beskytte nyhetsmedienes inntekter. Google truet også med å stenge sin søkemotor der om de måtte betale nyhetsmediene, men ble nødt til å gi seg.
Strevet
Appenes planet er vel noe av det mest rikholdige du kan lese for tiden om hvordan vi mennesker «sys sammen» med kommunikasjonsteknologien, der alle vi møter, har denne «protesen» i hånden eller i en firkant-slitt bukselomme.
En kommentar til akselerasjonistene og begjærsøkonomien – som Hylland Eriksen er inne på med den kontinuerlige oppdateringen av Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat –er selve strevet, via klikk og egen synlighet, for å få oppmerksomhet og anerkjennelse.
Denne boken om vårt moderne livsførsel må alle med smarttelefon lese – eller høre.
