Hva med folkemakten?

GRASROTA: Når politikken svikter, hvem skal da ta ansvar?
Rapport fra FNs Naturpanel.
Kari Elisabeth Svare
Svare er medlem i Bestemødre for fred.
Email: karikari@bestemor.no
Publisert: 29.07.2019

Det er ikke idealistene som redder verden, for her er det maktens språk som gjelder, leste jeg for et par år siden og nikket for meg selv. Når det gjelder makt, tenker vi gjerne styresmakt, militærmakt og kan hende mediemakt. Men hva med folkemakten nå som kloden har et akutt behov for livberging?

Ordet tittytainment (titty: pupp og tainment: underholdning) ble unnfanget i 1995 på Fairmont Hotel i California. Der møttes Bill Gates, Gorbatsjov, Bush, Thatcher med flere. Hvordan kunne mobben, det vil si oss, avledes og ikke forhindre fristilt kapitalisme, grenseløs konkurranse, nedbyggingen av statlig kontroll og andre forordninger som kun har hatt til hensikt å gjøre de rike rikere? Prosjektet synes vellykket. Skillene mellom få med mye og flere med lite vokser voldsomt. Demokratisk styresett har ikke forhindret utviklingen, nei, tvert imot lagt pent til rette for den. Folkestyret svekkes i en tredjedel av verden, meldte ABC nyheter 1. mars i år. Pressefrihet, ytringsfrihet og rettsstatens prinsipper forringes av demokratier som driver seg selv til retrett.

Nedbryting

I løpet av noen tiår har dominante vestlige føringer vist seg å bli katastrofale. Siste rapport fra FNs naturpanel utløser nok en alarm: Den farlige nedbrytingen av naturen er uten historisk sidestykke. Menneskeheten i ferd med å gjennomføre massedrap av arter – inkludert oss selv – med øynene åpne i full ubevissthet, og det i et akselererende tempo. Nå haster det med at vi gjennomfører grunnleggende endringer av hele systemer når det gjelder både teknologi, økonomi og sosiale faktorer, påpeker panelet. Fortsatt er det miljøbelastninger som ikke registreres tilstrekkelig, blant annet militære. Dette har USA, verdens største våpenprodusent og krigsmakt, forhindret.

Hva med folkemakten nå som kloden har behov for livberging?

«Altfor mange har latt altfor mye skure altfor lenge», uttalte filosof og professor emeritus Jon Hellesnes i et foredrag om forsvar og sikkerhet på Litteraturhuset i fjor, og tilføyde: «Norske styresmakter er som Gudbrand i Lia og folket som kona hans.» Landets politikere har valgt side i USAs farlige maktspill og dessuten solgt ut selvråderetten vår til spottpris. Enorme ressurser øremerkes etterretning og opprustning heller enn å ivareta alles livsgrunnlag. Den verdenskjent professoren, politiske forfatteren og aktivisten Noam Chomsky hevder at vi lider av historisk blindhet. Boken Hegemoni eller overlevelse omhandler USAs streben etter globalt herredømme og deres aggressive og kriminelle framgangsmåter.

Løgner

Den amerikanske administrasjonen er beviselig i stand til å servere alle slags løgner. Når en ny fiende lanseres, bør påstanden derfor etterprøves i enhver søm og ikke slukes rå. USA tolerer verken likeverdige, konkurrenter eller kjepper i hjulene, kun en permanent posisjon som verdens overordnede makt –militært og økonomisk. Et stadig mer diktatorisk Amerika er immunt mot granskning og rettsforfølgelse uansett forbrytelsens karakter. En slik utøvende makts myndighet er grunnlaget for et totalitært styresett, enten det kalles nazistisk, kommunistisk eller kapitalistisk ifølge Chomsky. Hvorfor forblindes synet hver gang amerikanerne maler noen med fiendefarger? Frykt og forsvar gjør verden ustabil og utrygg i en tid hvor samarbeid er påkrevet. Propagandaapparatet fungerer perfekt for de maktgale, som vil ødelegge, ikke ivareta verden.

I tillegg til statlige styringssystemer er folket en reell maktfaktor. Store folkemengder kan true, hindre, stille krav og knuse mektige viljer. Ingen revolusjon har så langt gjort verden til et bedre sted, men det finnes eksempler på at folkebevegelser har presset fram endringer til det bedre. Når politikken svikter, hvem skal da ta ansvar? I dag har de unge reist seg og krever klimaredning. Dette er alles overordnede sak, om vi vil eller ei. «Opprør mot utryddelse» er en ny global bevegelse som ble omtalt i Ny Tids mai-utgave.

Spørsmålet er bare: Hvordan kan vi løsrive oss fra tidkrevende leketøy og travle liv og danne folkelige motmakt ved hjelp av ikke-voldelig midler? Makter vi å samle alle gode krefter, stake ut en felles retning og kreve politisk handling?

Gratis prøve
Kommentarer