Hva gjør vi med Svalbard?

Svalbard får i dag all sin kraft fra kull, men gruvedriften er på randen til konkurs. Skal Norge virkelig måtte importere kull til en arktisk øy – eller skal vi tenke helt nytt? 

Norske politikere har bare tiden og veien for å planlegge en ny energiforsyning på Svalbard. Kullprisen har stupt fra 220 dollar per tonn i 2008 til under 50 dollar i dag, og hjørnesteinsbedriften Store Norske er på randen av konkurs. Regjeringen har varslet at det kan være slutt allerede i år.

Dessverre er også øysamfunnets energiforsyning låst til gruvedriften: Energisystemet er tilnærmet 100 prosent kullbasert. Å importere kull vil være dyrt, kortsiktig og politisk vanskelig. Svalbard er en symbolarena i Norges internasjonale klimaarbeid. Det er hit norske regjeringer inviterer internasjonale toppolitikere for å diskutere klimaendringene. At fornybarlandet Norge drifter Svalbard på importert kull, vil være et vanskelig budskap.

Svalbard etter Store Norske. Å befeste norsk suverenitet på Svalbard handler om å sikre en stabil tilstedeværelse og et livskraftig samfunn. Kan man da se for seg et Svalbard uten Store Norske?

Forskningsaktiviteten på Svalbard er viktig. Turisme er en vekstnæring. Regjeringen ser på muligheter for fiskeri og oppdrett rundt Svalbard. Satellittvirksomheten i Longyearbyen omsetter allerede for mer enn reiselivet. Svalbard har egen ruteflyplass, og er det eneste stedet på kloden med fri sikt til alle polarbanesatellitter. Dettr bør også Næringsdepartementet ta med seg når de nå jobber med en ny romstrategi for Norge.

Altså finnes det spennende alternativer – men felles for dem alle er behovet for stabil energiforsyning. Tilgang på kraft er allerede en begrensning for Svalbard-samfunnet.

Vi har allerede lansert ideen om Svalbard som et arktisk fornybart utstillingsvindu.

Strømkabel fra fastlandet? På klimatoppmøtet i Paris lanserte Bellona en rapport om ressursutnyttelse og grønn verdiskapning i Arktis. Her lanserte vi både lokal produksjon av fornybar kraft og strømkabel til det nordnorske fastlandet som mulige alternativer for Svalbard.

Derfor var det gledelig at Øyvind Korsberg (FrP) i Svalbardposten i mars åpnet for en utredning av fastlandskraft til Svalbard gjennom en kabel fra Nord-Norge. Han fikk også støtte fra både SV og KrF.

En sjøkabel fra fastlandet vil kreve en stor investering, men ha svært lave driftskostnader. Nord-Norge har overskudd av ren kraft, og strømprisen er svært lav. En sjøkabel vil sikre fornybar kraft og mangedoblet kapasitet på Svalbard. En kabel som følger sokkelen, med et landstopp på Bjørnøya, vil gå ned til 600 meter under havet. Til sammenlikning har det islandske kraftselskapet Landsvirkjun planer om å legge en kabel mellom Island og Storbritannia, med et havdyp på 1600 meter.

Kan man se for seg å forsyne Svalbard kun gjennom lokal fornybarproduksjon? Ingenting ville glede Bellona mer. Vi har allerede lansert ideen om Svalbard som et arktisk fornybart utstillingsvindu. Utvikling og prisfall i teknologier som solkraft, vindkraft, og tidevanns- og bølgekraft, særlig i kombinasjon med lokal lagring som batteri, gir håp. I kanadisk Arktis ser man allerede små, avsidesliggende bosettinger og forskningsstasjoner legge om fra kostbare dieselaggregater til sol- eller vindkraft med lagring. Norge bør utrede liknende løsninger for småsamfunn som Hopen, Bjørnøya og Jan Mayen.

Solsuksess i Longyearbyen. Også på Svalbard ser vi eksperimenter med lokal fornybar energiproduksjon – og det funker. Narvikselskapet Solbes installerte i 2013 solcellepaneler på en boligblokk i Longyearbyen. Resultat: Produksjonen ble 115 prosent høyere enn forventet. Solcellepaneler trives godt i kjølige, snørike områder. I sommermånedene vil solcellepaneler på Svalbard produsere strøm 24 timer i døgnet.

Samtidig øker kraftbehovet på Svalbard, og lokale fornybare kilder vil kreve et stort behov for lagring. Det vil trolig føre til et hybridsystem med reservekraft fra eksempelvis kullimport i en periode. En kabel til fastlandet vil derimot sikre en stabil og ren grunnlast for Svalbardsamfunnet, og vil ikke stå i veien for lokal fornybarproduksjon. Den vil også åpne for lokale utslippsreduksjoner gjennom elektrifisering av transport på land og i havnene.

Om kort tid kommer en stortingsmelding om Svalbard. Den må ta fremtidig verdiskapning på alvor, og energisikkerhet er jokeren i dette. Det vil være et stort feilgrep ikke å utrede elektrifisering via kabel fra Nord-Norge som et alternativ.


Runa Haug Khoury er seniorrådgiver innen energi og industri i Bellona

---
DEL