Hva er viktigst?

Henger teknologiske fremskritt sammen med etiske fremskritt? Hva er det egentlig som gjør at Norge er blant de mest humanistisk fremstående samfunn i verden? 

Hva handler «fremskritt» om? Dypest sett om to ting: Hvilken moral som dominerer i samfunnet, og hvilke teknologiske verktøy som brukes for å tjene samfunnet.
Stort sett er det et viktig gjensidighetsforhold mellom disse to, men forholdet speiles aldri fullstendig. Det er ikke nødvendigvis sånn at et samfunns etikk er godt utviklet selv om man bruker det fremste innen teknologi i produksjon og forbruk. På samme måte er det ikke nødvendigvis sånn at teknologien er utviklet selv om samfunnet har gjort store fremskritt når det gjelder etikk og menneskerettigheter.
Men hva er viktigst av disse to tingene? Det viktigste er hvordan man sikrer vedvarende stabilitet i et samfunn når det gjelder den humanitære situasjonen. Man kan komme frem til svar på dette spørsmålet ved å sammenlikne to typer samfunn som er på samme inntektsnivå, slik at den økonomiske faktoren ikke er årsaken til forskjellene.

Så la oss sammenlikne Norge med samfunn i Midtøsten. Mange land i Midtøsten har en inntekt som er på samme nivå eller høyere enn Norge om man bruker alle målestokker for å definere inntekt. Norge er i toppsjiktet i verden når det gjelder teknologi, men har likevel ikke kommet på høyde med enkelte land i Midtøsten – for eksempel Saudi-Arabia, som importerer den mest moderne teknologien verdens fabrikker produserer til høyeste pris. Dette gjelder også Tyrkia, som bruker det aller fremste innen teknologi på flere av landets arbeidsplasser.
Men gjenspeiles Tyrkia og Saudi-Arabias relative teknologiske overlegenhet over Norge i tilsvarende høy etisk standard?

Følger man med på global statistikk over forbrytelser i samfunnet, tegner den lave kriminalitetsraten i Norge seg tydelig opp. Dette gjelder selvfølgelig også i sammenlikning med de to nevnte landene. I statistikken fra 2007, for eksempel, finner vi at det bare forekom ett drap per 128 000 nordmenn. I Saudi-Arabia var det ett drap per 108 000 personer, mens det i Tyrkia var ett drap per 16 000 personer. Norge har altså mye lavere andel drap i forhold til de to andre samfunnene – til tross for at både Tyrkia og Saudi-Arabia har mye strengere lover og avstraffelser når det gjelder drap.

Norge er et dogmefritt samfunn.

En annen målestokk som impliserer den humanitære situasjonen i et land, er gjennomsnittlig levealder.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.