Sunstein vant den høythengende Holbergprisen i 2018, for fremragende forskning innenfor feltene psykologi og behavioristisk økonomi. Han er forsvarer av libertariansk paternalisme og aktiv sosial manipulering, og har i mange år forsket på hvordan valgene våre kan påvirkes i best mulig retning. Tydelig influert av Daniel Kahnemans bok Thinking fast and slow (Tenke, fort og langsomt, Pax Forlag, 2013) mener Sunstein at det er to hovedsystemer som påvirker våre valg: det refleksive systemet og det automatiske systemet.
Instinkt versus refleksjon
Det automatiske systemet er raskt og får oss til å handle ut fra instinkt. Dette systemet involverer vanligvis ikke det vi mener med å tenke. Det kan sammenliknes med reaksjoner som oppstår automatisk, som at vi smiler når vi ser et barn, kjenner nervøsitet når vi blir utsatt for turbulens, eller at vi dukker når en ball blir kastet eller sparket mot oss. Det refleksive systemet er selvbevisst og inkluderer langtidsplanlegging. Det innebærer også at vi tar oss bedre tid til å reflektere over ulike valg vi står overfor. Siden det ofte oppstår konflikter mellom disse to systemene, er libertariansk paternalisme, eller myk paternalisme, et nyttig virkemiddel, og er å forstå som en sammensmeltning av libertarianisme og paternalisme.
Sunstein er positiv til sosial manipulering for å gjøre livet vårt bedre.
Sunstein mener at mennesker bør være frie til å gjøre som de vil, men at det er helt legitimt av sosiale manipulatorer å prøve å påvirke folks handlingsmønstre for å gjøre livet deres bedre, lengre og sunnere. Dette kan skje gjennom såkalt dulting («nudging»). Hard paternalisme på en kafé vil være å fjerne all usunn mat fra disken, slik at den blir umulig å få tak i. Myk paternalisme, eller dulting, vil innebære å flytte den usunne maten ut av syne, slik at den blir vanskeligere å få tak i. Det vil bare koste oss litt ekstra krefter å få tak i den, men det kan være nok til at vi velger et sunnere alternativ.
Troen på det frie valgs absolutte velsignelse innebærer en tillit til at folk alltid vet hva som er best for dem. Men gjør de nødvendigvis alltid det? Er det ikke lov å påvirke folk forsiktig i mer positiv retning? Hva hvis folk rett og slett ikke vet hvordan de skal finne fram til det beste alternativet? Dette har med selvkontroll å gjøre. Folk med rusproblemer har ingen kontroll over avhengigheten sin, og kan derfor ikke sies å være frie individer. Det samme gjelder folk som har problemer med overspising eller gambling, for å nevne et par eksempler. Dessuten kan vi alle ha problemer med å finne fram til de beste alternativene, og velger heller de enkle alternativene. Da trenger vi hjelp til å foreta mer fornuftige valg.
Cass R. Sunstein er liberalist, men han mener ikke at et fullstendig fritt valg alltid gjør livet bedre. Det er ikke engang sikkert at et fullstendig fritt valg er mulig: Vi kan bli fristet underveis. Som Adam og Eva i paradiset mangler vi selvkontroll og lar oss friste. Vi kan fort bli manipulert til å velge et dårligere, eller det dårligste, alternativet. Å la folk få bestemme selv er ikke nødvendigvis den beste løsningen.
Dulting
Hvordan lyktes man med å redusere matsvinn i restaurantbransjen i USA? Mye ble forsøkt, men først da man satte ut mindre tallerkener, minket matsvinnet på hoteller og restauranter med over 20 prosent i løpet av et år. Dette virkemidlet kalles mild paternalisme, eller ja, nettopp, dulting.
Butikker i Norge frister ofte med mye brus og sjokolade på slutten av handlerunden, og vi legger dette i handlekurven uten å tenke. Her tilrettelegger valgarkitekturen («choice architecture») for å øke vårt forbruk av usunne sukkervarer. Man kan også si at naturen inneholder et element av valgarkitektur, da været tilrettelegger for ulike former for kjøring, bruk av sykkel når det er mildt vær, og så videre. Vi kan insistere så mye vi vil på det fullstendige frie valget, men vi kan ikke velge bort miljøet.
Vet folk alltid hva som er best for dem selv?
Man kan kanskje si at dulting er påvirkningskilder som ivaretar muligheten for det frie valget – de store tallerkenene kan fremdeles være der, men i bakgrunnen – men at de leder menneskers valg i bestemte retninger og innebærer en forsiktig påvirkning, som ikke forandrer mye på det sosiale miljøet. En annen form for dulting kan være opplysning om antall kalorier på menyen. De som heier på dulting, hevder ofte at folk ikke tar hensyn til all relevant informasjon når de velger, siden de har begrenset med tid eller innsikt i de ulike valgmulighetene, har problemer med selvkontrollen eller de nøler og tviler på hva de skal gjøre. Da kan dulting være et nyttig hjelpemiddel.
På bakgrunn av denne lille studien kan man lure på om ikke dulting er en bedre form for påvirkning enn forbud og sterkere advarsler. Målet er å hjelpe deg med å navigere bedre. Et opplagt eksempel på dulting er GPSen i bilen din: Den respekterer din frihet, og du kan ignorere dens råd hvis du ønsker å gjøre det. Det er heller ikke noe mål at du skal gjøre deg fullstendig avhengig av dens råd. Da risikerer du bare å ende i grøften.
