Hva er en anklage? 

En tilleggsbemerkning til Andrei Nekrasovs The Magnitsky Act – Behind The Scenes.

Dramatiseringen av drapet i filmen. © PiRaya
Sigurd Lydersen
Frilanskribent.

Den 26. september inviterer Den norske Helsingforskomité til en heldags internasjonal høring om Magnitsky-saken på Litteraturhuset i Oslo. Den russiske advokaten Sergey Magnitsky døde 16. november 2009, etter 358 dager under kummerlige forhold i russisk fengsel, anklaget for økonomisk kriminalitet. Hans oppdragsgiver, den amerikanske investoren Bill Browder, ble utestengt fra Russland i 2005 fordi han ble ansett for å være en fare for landets sikkerhet etter å ha profittert på å gjøre russiske selskaper rentable, og vært en aktiv aksjeforvalter og korrupsjonskritiker. Browder hevder at Magnitsky ble fengslet og med forsett slått i hjel i fengselet på grunn av sitt arbeid med å avsløre økonomisk kriminalitet begått av tjenestefolk i det russiske regimet. Hans russiske selskaper ble stjålet, hevder Browder, og deretter brukt til å få i stand en tilbakebetaling av 230 millioner dollar betalt i skatt av Browders selskaper til de nye eierne. Dette går for å være den største skatteunndragelsen i russisk historie.

Filmens påstand virker ikke holdbar

Browders kampanje for å stille personene bak Magnitskys død til ansvar ligger til grunn for den amerikanske Magnitsky-loven, som ble undertegnet av president Obama den 14. desember 2012. Magnitsky-loven forbyr navngitte russiske tjenestefolk innreise til USA og bruk av amerikanske banktjenester. Parallelt har etterforskningen av Browders angivelige skattekriminalitet fortsatt i Russland, og i 2013 ble han dømt in absentia for det som hendte med Magnitsky – som den første dømt posthumt i russisk historie.

I filmen The Magnitsky Act – Behind The Scenes hevder den norgesbaserte russiske dokumentarfilmskaperen Andrei Nekrasov at Browders fremstilling av omstendighetene rundt Magnitskys død ikke stemmer. Nekrasovs hovedankemål mot Browders fremstilling gjelder at Magnitsky i avhør med russisk politi angivelig ikke fremmet anklager mot de navngitte russiske tjenestefolkene rammet av den amerikanske Magnitsky-loven, slik Browder hevder.

Jeg har lest de originale, skannede russiske protokollene fra de to første avhørene av Magnitsky, som er tilgjengelige på nettstedet http://russian-untouchables.com/eng/testimonies/, for ved selvsyn å avgjøre hvorvidt Browder eller Nekrasov har rett om Magnitsky i disse fremsatte anklagene. Foruten å være på russisk, dreier det seg om et tungt tilgjengelig, tørt juridisk språk om komplekse saksforhold, med mange teknikaliteter. Det kommer likevel frem at Magnitsky beskriver tyveriet av selskaper utført på grunnlag av det russiske politiets beslaglagte stiftelsesdokumenter for disse, og hvordan tyveriet lå til grunn for den historisk skatteunndragelsen på fem milliarder rubler tilsvarende 230 millioner dollar i 2008. Det kommer også frem at Magnitsky knytter denne kriminaliteten til de navngitte russiske tjenestefolkene. Filmens påstand virker derfor ikke holdbar.

Russian Lessons kalte Nekrasov og hans avdøde kone Olga Konskaya sin film om Russlands skitne krig mot Georgia i 2008. For å skille mellom løgn og sannhet i Nekrasovs film om Magnitsky, trengs det russiskleksjoner.

---
DEL