Ukraina er et land med svært mye historie, som igjen befinner seg i noen av de tøffeste omveltningene det moderne Europa har sett. Midt i dette lever ukrainerne sine vanlige liv – noen opplever sine første kyss, andre sitter på skolen og dagdrømmer, atter andre går på jobb eller steller sin gamle mor.
Liv og historie. Serhij Zjadan skildrer i Anarchy in the UKR livet, tankene og drømmene til en som vokser opp i Sovjetunionen, er ungdom når unionen kollapser og blir voksen når kapitalismen tar over. Boken starter med hovedpersonens reise for å finne ut mer om de tidligere anarkistiske delene av Ukraina. Han haiker rundt i et postsovjetisk Ukraina for å undersøke historien til de anarkistisk styrte områdene under den russiske revolusjonen, de såkalt «frie territoriene». I de områdene der anarkistene holdt sine valg og sitt direkte demokrati i tiden 1918–1921, er det i dag prorussiske opprørere støttet av russiske soldater som regjerer. Anarkistene fikk holde på med sitt frihetsprosjekt en liten stund, helt til kreftene i Moskva mente det fikk være nok valg og grasrotstyre. Anarkismen ble brutalt knust med militærmakt, og dens tilhengere møtte en skjebne ikke ulik den til deres likemenn under den spanske borgerkrigen.
Finne sin frihet. Bokens siste del, Dagbok fra Luhansk som er skrevet i 2014, er forfatterens egne refleksjoner fra hans reise til de prorussiske okkuperte områdene i Øst-Ukraina. Denne delen slutter der romanen som kom ut i 2005 starter. I dagboken reiser Zjadan sammen med sitt band og sine musikervenner og møter mennesker fra begge sider i konflikten, eller mennesker som ikke har noe med konflikten å gjøre i det hele tatt. I dagboken kommer forfatteren med noen veldig interessante og relevante refleksjoner rundt frihet. Hva er frihet, og hvordan skal vi søke den? Dette drar på en veldig fin måte linjene tilbake til romanen, der hovedpersonen forsøker å finne sin egen frihet mens han skriver om revolusjonens mange helter som også søkte det samme.
Serhij Zjadan er kjent for å ha vært med på demonstrasjonene Euromaidan i Kharkiv i 2013. Noe av det spennende med den ukrainske forfatteren er at han reiser inn i de separatiststyrte områdene med en stor undersøkelseslyst i bagasjen – et genuint ønske om å forstå. Hva er det som driver separatistene, og hva er det i deres liv som gjør at de tenker og handler som de gjør? Er det mulig å finne sammen på noe vis? Zjadans grunnleggende filosofiske undringer blir enda mer interessante når han trekker inn hvilken betydning ansvar får for frihet.
Boken skildrer hvordan de som var barn da Sovjet-æraen tok slutt, har taklet livet etter kollapsen – et liv der verdensbegivenheter har vært noe ganske hverdagslig.
Skarpe observasjoner. Anarchy in the UKR er en sjangeroverskridende roman. Et kapittel kan starte med en skildring av en konkret scene, for videre å gli over i protagonistens drømmer og fantasier: eksempelvis at de apatiske studentene som lar seg hundse med, bryter ut i vill revolusjon mot universitetet, kaster ut sikkerhetsvaktene, barrikaderer seg og slår tilbake opprørspolitiet, kaster rektoren og arrangerer raveparty. I romanen skinner forfatteren igjennom som en sylskarp observatør, enten han beskriver et brennende engasjement for forandring og rettferdighet eller å gi komplett faen og ikke tenke på annet enn det neste glasset med brennevin.
Anarchy in the UKR handler om overlevelse tross oppløsning. Men romanen rommer også en pessimisme i tankene om hva natten og mørket kan gjemme. Det handler om forfall, om møkkete, hullete landeveier og nedlagte busstasjoner, om sinne, avmakt og politikerforakt. Men også om de nære ting, som lukten av en vinylplate når du tar den ut av coveret. Opplevelsen idet stiften treffer rillen og lyden av den musikken du elsker aller mest fyller rommet. For en vestlig leser gir romanen et dypere innblikk i en verden ellers mest kjent fra tv-skjermen, en verden helt forskjellig fra den skandinaviske. Samtidig er det mye kjent i det ukjente.
Finne gleden. Boken skildrer hvordan de som var barn da Sovjet-æraen tok slutt, har taklet livet etter kollapsen – et liv der verdensbegivenheter har vært noe ganske hverdagslig. Historien minner oss om hvor sterk menneskets evne til å tilpasse seg de mest ekstreme situasjoner er, gjerne ved bruk av svart galgenhumor. De fleste lengter etter én eneste ting: å ha litt kontroll over sine egne liv. Ukraina har gjennom mange tiår stått midt oppi noen av de største historiske forandringene og konfliktene verden har sett. Og lite har forandret seg: Når en mann bak et blankpolert eikeskrivebord i Moskva finner ut at det er tid for å avslutte «eksperimentet» med selvstyre, sendes troppene inn, for hundre år siden som nå. Serhij Zjadans særegne roman handler om å finne både glede, håp og frihet i det totalitære så vel som i sammenbruddet – og ikke minst i det nye som oppstår.
Se også intervju i Ny Tid, januar 2016: https://www.nytid.no/frykter-borgerkrig/
