Hun felte regjeringen

Bråket rundt Ayaan Hirsi Ali avslører dyp politisk uenighet i Nederland. Selv har hun forlatt scenen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Mikael Hem og Harald Eraker

Krangelen om statsborgerskapet til den kontroversielle forfatteren og politikeren Ayaan Hirsi Ali eksploderte tirsdag 27. juni. Krisen avslører sterke splittelser i Nederlands politiske liv.

Det begynte etter avsløringer om at den nederlandske regjeringen hadde misbrukt sin makt. Tre dager senere måtte koalisjonsregjeringen gå av.

Krisen som endte med regjeringens fall startet i begynnelsen av mai da en tv-dokumentar viste at den omstridte Hirsi Ali, opprinnelig fra Somalia, hadde løyet om sin bakgrunn da hun kom til Nederland og søkte asyl for 14 år siden. Avsløringene førte til åpen strid i regjeringen om statsborgerskapet til Hirsi Ali.

Det hele toppet seg da innvandringsminister Rita Verdonk, populært kalt «Jern-Rita» på grunn av sin harde linje mot innvandrere, forsøkte å redde sitt eget skinn ved å tvinge Hirsi Ali til å ta på seg all skyld.

Ayaan Hirsi Ali ble kjent etter at filmskaperen Theo van Gogh ble drept av en islamsk ekstremist i 2004. Van Gogh hadde regissert kortfilmen Submission, som er sterkt kritisk til islams behandling av kvinner. Den ble oppfattet som støtende av mange muslimer. For dette ble han drept. Hirsi Ali hadde skrevet manus til filmen, og etter drapet måtte hun gå i dekning. Hun fikk politibeskyttelse 24 timer i døgnet.

Hirsi Ali ble nederlandsk statsborger i 1997. I 2003 ble hun valgt inn i parlamentet som representant for det konservative partiet VVD, som «Jern-Rita» Verdonk også tilhører. Hirsi Ali kom til Nederland i 1992, angivelig fordi hun flyktet fra et tvangsekteskap i Somalia. For å skjule bakgrunnen sin, tok hun navnet til sin farfar, Ali, i stedet for sitt opprinnelige navn, Magan. I søknaden oppga hun også feil fødselsdato og påstod at hun kom direkte til Nederland fra Somalia, selv om hun hadde vært innom Kenya og Tyskland. Dette gjorde hun for lettere å få asyl i Nederland.

Hirsi Ali forsvarer seg nå med at hun var åpen om løgnene allerede da hun ble innstilt som kandidat til VVD. Tv-dokumentaren viste intervjuer med familiemedlemmer som benektet at hun hadde blitt tvunget til å gifte seg i Somalia. Det mener Ali hun kan motbevise.

Innvandringsminister Verdonk bebudet en etterforskning, og ga Hirsi Ali beskjed om at hun hadde seks uker på seg til å fremme sine synspunkter. Den politiske kommentatoren Hans Andringa i Radio Nederland mener Verdonks motiv for å etterforske sin egen partifelle var et ønske om å vise fasthet i kampen om å bli ny partileder i VVD, som er et av regjeringspartiene.

– Hun satte i gang etterforskningen for å vise at hun fortjente betegnelsen «Jern-Rita», sier Andringa.

Uten å konferere med statsministeren eller andre regjeringsmedlemmer gikk Verdonk offentlig ut og kunngjorde at etterforskningen viste at Hirsi Ali hadde løyet om navnet sitt, og at hun ville bli fratatt sitt nederlandske pass. Det skjedde 56 timer etter at undersøkelsen ble satt i gang.

Hirsi Ali valgte da å trekke seg fra parlamentet.

– Jeg vil forlate Nederland trist, men også lettet. Jeg skal pakke koffertene. Jeg skal komme meg videre, sa hun til nyhetsbyrået AFP.

Parlamentet og regjeringsmedlemmer reagerte imidlertid sterkt på Verdonks kjappe konklusjon. Parlamentet krevde at etterforskningen skulle gjøres ferdig, og at konklusjonen måtte bli at Hirsi Ali fikk beholde passet sitt. Begrunnelsen var at Hirsi Ali ville miste politibeskyttelsen hvis hun mistet sitt nederlandske statsborgerskap.

Etter en lang og hard debatt, ga Verdonk seg. Men allerede dagen etter uttalte hun til en journalist at hun ikke ville føye seg. Dette førte til at statsminister Jan Peter Balkenende selv gikk ut og garanterte for at Verdonk skulle konkludere med at Hirsi Ali fikk beholde passet.

– Situasjonen var veldig spesiell. Parlamentet krevde en konklusjon før undersøkelsene var ferdige, mens statsministeren gikk over Verdonks hode og garanterte for at hun ville konkludere slik parlamentet krevde, sier Andringa.

Hirsi Ali hyret inn en kjent advokat for å føre sin sak. Det ble argumentert med at hun likevel ikke hadde løyet om sitt navn, fordi man ifølge somalisk lov kan ta sin bestefars navn til etternavn.

– Hirsi Ali trodde selv at hun hadde løyet om navnet, men etterforskningen konkluderte med at hun ikke hadde gjort det, og at hun derfor kunne beholde passet, forklarer Andringa.

Denne retretten ble vanskelig for Verdonk å svelge. I et forsøk på å redde ansikt tvang hun frem en avtale der Hirsi Ali måtte påta seg skylden for pass-rotet.

Da den endelige rapporten ble sendt til parlamentet 27. juni, lå det vedlagt et brev som bekreftet denne avtalen. Under debatten som fulgte innrømmet til slutt statsminister Balkenende at det var formuleringer i brevet som var skrevet for å redde Verdonks ansikt. Hirsi Ali fortalte media at hun hadde blitt presset til å undertegne erklæringen og ta på seg skylda.

Verdonk ble anklaget for maktmisbruk av regjeringspartneren, det liberale sentrumspartiet D66. Partiet stilte et ultimatum: Innvandringsministeren måtte gå av, ellers ville partiet trekke seg fra regjeringen. Resten av regjeringen bøyde ikke av, og de tre ministrene fra D66 gikk. Dagen etter meldte statsministeren at regjeringen ville gå av.

Hans Andringa i Radio Nederland mener D66 lenge hadde forsøkt å komme seg ut av regjeringssamarbeidet, og at de nå grep en gyllen mulighet. Regjeringens popularitet var synkende, og D66 var uenig med koalisjonspartnerne på mange områder.

Kommentatoren påpeker også at episoden viser avgjørende forandringer i nederlandsk politikk.

– Etter terrorangrepene mot USA i 2001, og drapet på den kontroversielle høyrepopulistiske politikeren Pim Fortuijin i 2002, ropte mange på en strengere innvandringspolitikk, sier Andringa.

Dette åpnet for sterkt innvandringskritiske politikere som Rita Verdonk. Etter å ha blitt minister tok hun i bruk kraftige midler. Asylsøkere ble sendt tilbake til Kongo sammen med papirene på hvorfor de hadde søkt om asyl i Nederland, noe som satte dem i fare for represalier. Asylsøkere fra Syria fikk på sin side besøk av syrisk sikkerhetspoliti, som «intervjuet» dem uten nederlandske myndigheter til stede.

– Vi ser en polarisering i nederlandsk politikk. Det er ikke mulig lenger å se for seg et samarbeid mellom venstresiden og høyresiden, sier Andringa.

– Verdonks behandling av asylsøkere representerer et brudd med tidligere nederlandsk politikk. Mange skryter av henne for dette, og sier at det trengs en hard hånd for å styre innvandringen. Andre ønsker at vi skal få tilbake den humane innvandringspolitikken Nederland var kjent for, sier kommentatoren. Han påpeker at nederlendere også har skiftet syn på Hirsi Ali.

– Hirsi Ali var mer populær da hun startet sin politiske karriere. Hun ble beundret for sitt mot til å si ifra om hvordan muslimske kvinner har det. Nå har befolkningen delt seg i to: Den ene halvparten ønsker bare å kvitte seg med henne etter pass-saken, andre skammer seg over behandlingen myndighetene har gitt henne, forklarer han.

Den politiske kommentatoren forklarer at meningene om Hirsi Ali også er delte på både høyre- og venstresiden.

– Hirsi Ali er elsket og hatet i begge leire, sier Andringa, og forklarer at venstresiden har hatt vanskelig for å svelge hennes hudfletting av deres idé om at demokrati og det multikulturelle samfunnet går godt sammen. Islamistene har sin agenda, som ikke lar seg forene med demokrati.

Hirsi Ali er ferdig i nederlandsk politikk, og er blitt tilbudt en stilling ved den konservative amerikanske tenketanken American Enterprise Institute.

post@nytid.no

– Et totalitært budskap

Av Mikal Hem post@nytid.no

Kari Vogt, religionshistoriker og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, mener at Ayaan Hirsi Ali gjennom boka Krev din rett: om kvinner og islam gir et unyansert bilde av islam. I boka gir Hirsi Ali sin personlige fremstilling av konservativt islam gjennom en serie essays. Boka inneholder også manuset til filmen Submission, som førte til at hun måtte gå i dekning på hemmelig adresse.

­- Hirsi Ali tar utgangspunkt i egne erfaringer, og dette er grunnlaget for vidtrekkende konklusjoner. Dette er ingen fagbok, men hun er selvfølgelig i sin fulle rett til å gi utrykk for sin mening, er Vogts faglige vurdering av boka.

Religionshistorikeren mener at Hirsi Ali har begrenset støtte blant muslimske kvinner.

– Dette er fordi hun bevisst provoserer. Hun fremstiller islam som en tilbakestående religion og hevder at islam er den fremste årsak til de problemene muslimer møter. Hun ser med andre ord islam som den eneste årsaken til alt som er galt, og forkaster alle forklaringer som har med politikk og økonomiske og historiske forhold å gjøre, poengterer Vogt. Hun sier at Hirsi Ali deler verden i to: På den ene siden Vesten som ideal, på den andre siden en bakstreversk muslimsk verden. Hun har et større publikum blant ikke-muslimer enn blant muslimer, sier Vogt.

– Hirsi Ali har fått mange lesere og har vært populær. Islamkritikk er selvsagt nødvendig, men problemet er at hun forener et sterkt engasjement med et totalitært budskap og et ekstremt negativt syn. Slik gir hun uttrykk for for synspunkter som er fremherskende i en del miljøer i Vesten som heller ikke er i stand til å se nyanser, sier Vogt. n

---
DEL

Legg igjen et svar