DIKT:Nobelprisvinner Louise Glücks dikt er surrealistiske, der fantasien kan ta overhånd. Under overflaten – som en frossen innsjø – finnes en verden av skuffelse, sorg, men ikke resignasjon.

Email: rose.alicja@gmail.com
Publisert: 26. oktober 2020

[Obs. Bare publisert på nett]

Louise Glück har en stemme som er ulik alle andres; den kommer fra det underjordiske. Hvis denne var et tre, ville det være en furu ved sjøen, a white pine (Pinus strobus), som Glück ofte nevner i diktene sine – gammel, stor, med store kongler, ubestemt form på kronen, som vokser på myrene i Nord-Amerika.

Diktene hennes har overraskende former og er ganske lange. Vi ender sjelden opp der vi startet. Stort sett er de skrevet i frie vers, men noen er strukturert og noen skrevet i prosa. Før hun flyttet til Vermont, hadde hun gitt ut én bok – Firstborn (1968) – allerede denne mørk, og sint i tonen, …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Evt tegn abonnement (69kr/mnd) for å kunne lese alt (inkludert magasinene). Om du ikke er det allerede. Logg inn eller registrer deg først i toppen/menyen før bestilling.

Abonnement kr 195 kvartal