Humanitære kriser og korrupsjon

Korrupsjon ignoreres ofte i store kriser – det er ingen tjent med.

EBOLA-SJEKK: Korrupsjon rammer ofte ofrene for humanitære kriser
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utsatte. Transparency International Corruption Perception Index viser også i år at de landene som ligger nederst på listen – altså mest utsatt for korrupsjon – er land som preges av krig, konflikt, fattigdom og krise. I 2014 har vi sett hjerteskjærende eksempler blant annet fra Midtøsten og Vest-Afrika på hvordan de humanitære krisene på ulik måte forsterkes av korrupsjon og dårlig styring. Under ebola-krisen ble en container med utstyr for å bekjempe epidemien stående fast i flere måneder på havnen i Freetown i Sierra Leone som følge av byråkratisk rot og korrupsjon.

Korrupsjon. The New York Times skriver at det første steget til å bekjempe ebola er å stoppe korrupsjonen og at det må gripes fatt i helsesystemet. Det er lett å være enig i det, men helsesystemet fungerer ikke i et vakuum, og godt styresett og anti-korrupsjon er derfor et gjennomgangstema for all langsiktig økonomisk og sosial utvikling. Det er selvsagt landenes myndigheter som har hovedansvaret for denne utviklingen med varierende grad av bistand utenfra. I mellomtiden bidrar det internasjonale samfunnet med nødhjelp når krisene oppstår og noen av krisene er langvarige. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er hvordan organisasjonene håndterer korrupsjonsutfordringene på toppen av alle de andre utfordringene de møter. Er det i det hele tatt mulig å operere korrupsjonsfritt?

Tabu. Det er snart ti år siden den store Tsunami-katastrofen rammet landene rundt det Indiske hav. 300.000 mennesker ble drept og infrastruktur og næringsgrunnlag for millioner av mennesker ble ødelagt. Katastrofen mobiliserte den største humanitære hjelpeoperasjonen siden den andre verdenskrigen, og pengene strømmet på. Et felles trekk for de landene som ble rammet var at de også hadde store problemer med korrupsjon, men det var nærmest tabu å snakke om det. Nødhjelpen skulle fram og hjelpeorganisasjonene hadde en viktigere utfordring å ta hensyn til enn at deler av bistanden forsvant i korrupsjon. De skulle redde liv.

Bevissthet. Holdningene til korrupsjon i humanitære operasjoner har forandret seg mye siden den gang. Erfaringene fra Tsunami-katastrofen har resultert i større bevissthet om korrupsjonsrisikoen både hos organisasjonene selv, så vel som hos givere og mottakerne av bistanden. I dag er nulltoleranse for korrupsjon et uttalt mål hos nesten alle aktører, selv om ikke dette alltid følges opp i praksis. Det positive er at tabuet rundt dette tema er i ferd med å brytes opp, og selv ikke det tungtveiende argumentet om å redde liv legitimerer bestikkelser.

Mye har blitt gjort for å kartlegge korrupsjonsrisiko i humanitære operasjoner og organisasjonene selv har i økende grad etablert etiske regelverk og antikorrupsjonsprogram. Giverne har blitt strengere – så strenge at organisasjonene i verste fall vegrer seg for å varsle om misligheter. Slik sett fungerer ikke nulltoleranseprinsippet helt optimalt som virkemiddel for å bekjempe korrupsjon, og dialogen mellom organisasjonene og myndighetene fortsetter.

Oppfordring. I forbindelse med lanseringen av Core Humanitarian Standards i København denne måneden vil anti-korrupsjon stå på agendaen. Transparency International oppfordrer alle aktører på dette feltet, og norske myndigheter spesielt, til å fremme dette tema og delta i pågående regionale konsultasjoner fram mot World Humanitarian Summit i 2016.

For de humanitære organisasjonene er det en utfordring å minske gapet mellom verdier og policies på en ene siden og praktisk handling på den andre. Det er mange som fortsatt ser på humanitære krisesituasjoner som unntakstilstander hvor antikorrupsjonsregelverket settes til side. Det er ingen tjent med, og spesielt ikke ofrene. Arbeidet med holdninger må derfor fortsette gjennom obligatoriske trenings- og opplæringsprogram for ansatte på alle nivåer. I tillegg til det forebyggende arbeidet er det viktig at kontrollmekanismene og varslingsrutinene fungerer. Transparency International har sammen med Røde Kors Forbundet og en rekke norske og utenlandske organisasjoner utviklet verktøy for å hjelpe programansatte i organisasjonene med å håndtere de korrupsjonsutfordringene de møter.

---
DEL