Bjarne Riiser Gundersens bok Da postmodernismen kom til Norge har allerede satt i gang en omfattende debatt i pressen og på sosiale medier. Denne debatten har gitt deltakerne anledning til å ri gamle kjepphester angående det de kaller postmodernisme. Dermed blir Gundersens bok i liten grad vurdert som historieskrivning.
Har Gundersen skrevet en selvbiografi eller en intellektuell historie? På den ene siden forteller Gundersen historien om hvordan han som ung student skulle holde et innlegg om Foucault på et seminar på idéhistorie i 1997. Han forteller hvordan postmodernismen fenget i to av fagene han selv studerte: idéhistorie i Oslo og litteraturvitenskap i Bergen. Men dette selvbiografiske innslaget virker unødvendig. Gundersen passer inn i Georg Johannesens definisjon av pseudoessayisten: en uinteressant person som skriver om et interessant tema.

Noen stygge faktafeil i boken tyder på at utelatelsene ikke skyldes bevisste valg, men rett og slett manglende kunnskaper. Bjarne Riiser Gundersen. FOTO: Marius Beck Dahle
Noen stygge faktafeil i boken tyder på at utelatelsene ikke skyldes bevisste valg, men rett og slett manglende kunnskaper. Bjarne Riiser Gundersen. FOTO: Marius Beck Dahle

Når kom postmodernismen, sa du? Denne biografiske tøtsjen, der Gundersen byr på sitt uinteressante selv, passer dårlig med kronologien i fenomenet han vil beskrive. Da postmodernismen for alvor kom til Norge med tidsskriftet Nye Profil i 1984, var Gundersen ti år gammel.
Han er for ung til at hans egen biografi kan belyse temaet han har valgt å skrive om. Den uforløste spenningen mellom egen biografi og norsk mentalitetshistorie skaper en rekke problemer. For det første blir det usikkert hvilket tidsrom han har ment å dekke i boken: Er det bakgrunnen for postmodernismen – de første årene da den slo gjennom på 1980-tallet – han ønsker å beskrive, eller er det dens skjebne fra 1984 til i dag (med enkelte forløpere)? Dette blir aldri klargjort. Tidsskriftet Profil på 1980-tallet får et eget kapittel. Artiklene som siteres fra tidsskrifter som Vinduet og Samtiden, er også stort sett fra 1980-tallet. Dermed kan det virke som det er de første årene som står i fokus. I et kapittel …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)