«Hudfarge er ikke avgjørende»

Ny Tid har snakket med Politiets utlendingsenhet (PU), som foretar utlendingskontrollene i Oslo sammen med Oslo politidistrikt.

Utvekslingsstudentene Marica de Silva, Juliano Fernando de Lima, Johnatan Arevalo og Flor Cantuca ble utsatt for en politikontroll som varte i over halvannen time. FOTO: Carima Tirillsdottir Heinesen
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Utenlandsk statsborgerskap, tid og sted er kombinasjonen PU ser ser etter når de stopper noen. Christine Kvamme i PU avviser at hudfarge er nok til å stoppe noen for utlendingskontroll, men vedgår at overgangene kan være glidende.
«Hadde du spurt de personene som blir dobbeltkontrollert, er jeg ganske sikker på at det ville kommet frem at vedkommende befinner seg på steder der det foretas hyppige kontroller – som Jernbanetorget eller Hausmannskvartalene. En fellesnevner for dobbeltkontrollene er oppholdssted,» sier Kvamme. «I de nevnte områdene er det så stor tetthet av folk at det er vanskelig for oss å gjøre en god jobb uten at noen vil oppleve doble kontroller. Det er egentlig noe man ikke trenger å tenke på som diskriminering. Her er det politi som har et mandat,» sier hun, og påpeker at behovet for utlendingskontroll aldri har vært større enn i dag, og at hyppigheten derfor er i allmennhetens interesse. Kvamme har likevel forståelse for at det å gjentatte ganger bli stoppet av politiet dersom man har lovlig opphold i landet, av mange kan oppleves som en belastning.
«Jeg tror at man i stedet for å tenke at man er i en sårbar gruppe, heller bør stille spørsmål ved hvorfor dette skjer. Man må tenke litt på hva som skjer i Frankrike, hva som skjer i verden, og knytte nødvendigheten av kontrollene til disse faktorene. Kanskje vi må slå oss til ro med at selv om dette er noe vi ikke liker, tilsier erfaringen fra de siste årene at behovet for kontroller er enormt, og at det øker. I stedet for å føle på alt som kan være vanskelig og vondt og trakasserende, kan man tenke at dette handler om politiet som prøver å gjøre en god jobb. Vi prøver å styre unna dobbeltkontroller så godt vi kan, men det er viktig å formidle at dette er noe vi må gjøre – det handler om at begge parter må forstå hverandre,» sier Kvamme.

Vil ha dialog. Kvamme tror det kan være nyttig å inngå dialog med organisasjoner som jobber med innvandrings-, diskriminerings- og asylspørsmål. «Foreløpig har vi ikke hatt noen kontakt, men alle organisasjonene er hjertelig velkommen til dialog. Vi er interessert i å gi en helhetsforståelse av hva vårt utgangspunkt er. Det er viktig at vi har en felles forståelse,» sier hun.

«I stedet for å føle på alt som kan være vanskelig og vondt og trakasserende, kan man tenke at dette handler om politiet som prøver å gjøre en god jobb.»

I likhet med Justisdepartementet støtter ikke PU forslaget fra Organisasjon mot offentlig diskriminering om å opprette en kvitteringsordning i forbindelse med utlendingskontrollene.
«For at et slikt bevis skal ha noen effekt, må det nesten være snakk om noe mer tydelig enn en kvittering for å vise at man har vært stoppet før. Hvis ikke kan man jo like gjerne vise frem ID-kort. Å måtte vise frem billett, ID-kort eller det norske førerkortet går jo litt ut på ett,» sier Kvamme.
Noen frykter at disse kontrollene kan føre til utenforskap, og i ytterste konsekvens radikalisering. Har dere noen tanker om dette?
«Først og fremst tenker jeg at det ville være fint med mer dialog rundt dette. Radikalisering har ikke vært et direkte tema for oss. Det har vært litt fjernt, fordi jeg har opplevd at det hele har foregått på en fin måte. Kontrollene har vært humane og preget av god stemning. Men når man foretar kontroller gjennom et helt år, skulle det bare mangle at det kommer en klage eller to.»
Hvordan er det med flerkulturell kompetanse – inngår dette i opplæringen i å foreta utlendingskontroller?
«Noe vi har kjempet for i lang tid, er å få innført et fag som heter ’utlendingsrett’ på Politihøyskolen, og nå tror jeg kanskje at det kommer etter hvert. Hittil har Politihøyskolen kunnet tilby et valgfag som heter ’kultur og mangfold’. Men vi har også intern opplæring for hvordan utlendingskontroller skal foretas i henhold til utlendingsloven. Vi gjennomfører ofte opplæringer, og har hatt egne fagdager for mannskapene våre. Vi snakker mye om diskriminering og hvordan vi møter folk, uavhengig av om det er i utlendings- eller straffesporet. Dette er noe vi fokuserer mye på, og det er en kontinuerlig bevisstgjøringsprosess,» avslutter Kvamme.

---
DEL