Oppgjør med ultravenstre

Tankegods fra autoritær tenkning spiller stadig en viktig rolle i globaliseringsdebatten, mener Atle Sommerfeldt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[ideer] Status i mars 2008 er at arbeidet for en bedre organisert verden står i stampe på en rekke arenaer. Det mest aktuelle eksempelet er manglende framgang i forhandlingene om en ny, global handelsavtale.

– Det er ikke grunnlag for å kalle inn til et møte nå, men dersom rike land kutter i sine landbrukssubsidier kan et gjennombrudd komme i løpet av noen uker, sa sjefen for Verdens handelsorganisasjon (WTO), Pascal Lamy under en tale i Pretoria i Sør-Afrika 1. mars.

– Dersom resultatet av forhandlingene blir en reell utviklingsvennlig avtale, vil det gjøre WTO til den viktigste utviklingspolitiske arenaen. Handel er den mest avgjørende faktoren for å få til utvikling, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, til Ny Tid. Han plasserer seg dermed i nærheten av sentrale globaliseringsdebattanter som Joseph Stiglitz og David Held, som har ytret seg i Ny Tids serie om globalt versus nasjonalt orientert politikk de siste ukene. «Her er oppskriften som kan få globaliseringen til å virke», skrev Stiglitz 22. februar, mens Held 29. februar skrev at «dette er et ideelt øyeblikk for å tenke nytt rundt det globale systemets form». Både Stiglitz, Held og Sommerfeldt ønsker seg sterkere globale organisasjoner og plasserer seg dermed i en mellomposisjon mellom liberalister og globaliseringsmotstandere. Professor Walden Bello kan derimot karakteriseres som en globaliseringsmotstander. På side 38 i denne utgaven av Ny Tid skriver han at «den viktigste oppgaven vi nå står overfor er å håndtere avviklingen av globaliseringen». Atle Sommerfeldt er helt uenig med Bello.

Maktanalyse

– Det burde være åpenbart at vi trenger et sterkt overnasjonalt regime med klare spilleregler på områder som handel, migrasjon, og våpenkontroll, på same måte som i klimaforhandlingene. Hvis ikke lar vi fortsatt de sterkeste aktørene få carte blanche til å ture frem som de alltid har gjort, sier Sommerfeldt. Han mener norsk offentlighet viser alt for liten appetitt på å diskutere potensialet i globale organisasjoner, særlig WTO.

– Venstresida burde være best på maktanalyse, men feiler helt på dette punktet. Tanken om å legge ned WTO og håndtere handelsavtaler under FN er virkelighetsfjern og vil gjøre fattige land enda mer avmektige. Jeg frykter at dersom det ikke kommer en ny WTO-avtale, vil langt mer skadelige bilaterale avtaler blomstre enda friere enn de gjør i dag. Der kan de mektige diktere betingelsene. Vi har et helt tydelig behov for et sterkere globalt styringssystem, sier Sommerfeldt.

– Men mange hevder at WTO er udemokratisk?

– Det er helt feil. WTO er den mest demokratiske av de internasjonale organisasjonene. I tillegg har WTO sanksjonsmidler mot de mektigste aktørene ulik andre, multinasjonale institusjoner, sier han. En viktig årsak til at WTO-forhandlingene nå står i stampe, er at rike land ikke etterkommer u-landenes krav om å kutte i jordbrukssubsidiene.

«I WTO-forhandlingene må Norge forsvare norske næringsinteresser. Alle land gjør det, ingen gjør det ikke,» skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Ny Tid 31. august 2007.

– Dette utsagnet viser at Støre ikke tar det ansvaret han har på handelsområdet. Han er ikke villig til å ta konsekvensene av sitt eget prosjekt, men forfølger på dette området ensidige, nasjonale egeninteresser. En nasjonal regjering må stå ansvarlig, ikke bare overfor sin egen befolkning, men også overfor det sett av normer, som det internasjonale samfunn har etablert innenfor FN, både FN-pakten og menneskerettighetssystemet, sier Sommerfeldt. Han mener Norge har havnet i seng med EU og USA på spørsmålet om subsidier til landbruket.

– Fattige land har spesielle behov som de må få gjennomslag for. Dette gjelder både på rett til å beskytte egne markeder og rett til markedsadgang i nord. Rike land må her gjøre et politisk valg og gi dem særfordeler. U-landene blir heldigvis stadig sterkere og er nå i stand til å blokkere arbeidet med en ny WTO-avtale, dersom de ser at det ikke ligger an til å bil en utviklingsvennlig avtale. Resultatet kan bli at det ikke kommer på plass noen ny avtale, og det er i hvert fall ikke i Norges interesse. Vi har tvert imot interesse av velfungerende globale organisasjoner og minskede forskjeller mellom fattige og rike land, for å sikre stabilitet og forutsigbarhet, sier Sommerfeldt. Skeptisk til Madonna For å få gjennomslag for tanken om at den norske regjeringen ikke bare skal ivareta nasjonale særinteresser, men også ta ansvar overfor et sett universelle prinsipper, kreves folkelig mobilisering, mener han.

– Her gir Bob Geldof og Bono fra U2 viktig bidrag. De har kommet seg siden åttitallets veldedighetsretorikk, men dessverre henger fortsatt noen av superstjernene igjen. For eksempel er Madonnas adopsjonssirkus lite oppbyggelig. Det er viktig å understreke at aktører som meg selv har et viktig ansvar for å poengtere at bistand i seg selv ikke er tilstrekkelig, vi må også få fram de strukturelle årsakene, og komme med konkrete og konstruktive løsningsforslag som kan føre til endring, og her er handel viktig. I Ny Tid forrige uke skrev Martin Lindland, leder for landsstyret i Latin-Amerikagruppene i Norge at det ikke er slik at «latinamerikanske regjeringers handelspolitikk nødvendigvis er sammenfallende med interessene til sine lands mange millioner fattige, småbønder og jordløse. Ofte er det snarere slik at de favoriserer de store landeierne og agroindustrien, og deres eksportinteresser. Det er derfor viktigere for oss å høre på hva de sosiale bevegelsene, småbrukerne og de jordløse mener om kampen for et mer rettferdig handelssystem, heller enn å for eksempel støtte opp om regjeringer i sør som ofte er mer opptatte av å representere andre og mektigere interesser.» Sommerfeldt er av en helt annen oppfatning.

– Røstene fra sør er helt entydige på to punkter. For det første må subsidiene i nord kuttes for å få slutt på landbruksdumping. For det andre må fattige land få lov til å beskytte sine hjemmemarkeder i en oppbygningsfase. Du skal lete lenge etter aktører i sør som er uenige i disse to punktene, sier han. I dag representeres Norge av landbruksministeren sammen med utenriksministeren i WTO-forhandligene.

– Det er på høy tid at miljø- og utvilingsministeren også blir med. Begge de to statsrådspostene som Solheim ivaretar bør jo være representert i så viktige forhandlinger, mener Sommerfeldt.

– I det siste har vi stadig hørt rapporter om at matvareprisene øker, blant annet på grunn av økt produksjon av biodrivstoff. Hva innebærer dette for handelspolitikken?

– Den siste tids fokus på matunderskudd er først og fremst et signal og en utfordring til oss for å bidra til å øke og videreutvikle produksjonen i fattige land.

– Men hvor mener du det finnes konflikter mellom utvikling og miljø?

– Norske medier har overhodet ikke tatt inn over seg at nordmenn daglig er innbyggere i en global storby. Det er utelukkende de norske konsekvensene av globalisering som gis oppmerksomhet. Men det er de fattige som betaler prisen. Regnskogsmilliardene skal jo tas fra det som hevedes å bli en økning av bistanden, men innenfor en prosent av BNI som var lovet til fattigdomsbekjempelse før klimatiltak ble nødvendig å finansiere. I stedet for å minske ytterligere på bistandspromillene nå, må de økes, for å veie opp for de skadene vi påfører fattige land gjennom våre massive bidrag til klimaendringene som rammer hardest i sør, mener Sommerfeldt.

Miljø og arbeiderrettigheter

29. februar ble de to demokratiske presidentkandidatene Hillary Clinton og Barack Obama utfordret på handelsspørsmål under en konferanse i Ohio. Begge svarte at de ønsket å få kriterier knyttet til miljø og arbeiderrettigheter inn i en ny WTO-avtale. Sommerfeldt mener det er særlig viktig å fokusere på patentspørsmålet.

– Neste skritt bør være å få i stand et slagkraftig regime under WTO for å håndtere arbeidsrettighetene. For eksempel bør vi se nærmere på arbeidet for å få inn en såkalt sosialklausul som kan sørge for at vi bygger en anstendig minstestandard for arbeidere over hele kloden. På klimaområdet blir det avgjørende at vi får til en handelsavtale som gjør det mulig å overføre miljøvennlig teknologi fra rike til fattige land, vi ser at dette får omfattende konsekvenser blant annet for dagens patentavtale (TRIPS), mener Sommerfeldt. Han mener også at staten som eier må tenker mer globalt.

– Jeg er forbauset over Dag Terje Andersens manglende innstats for statlig eierskapsutøvelse. Alle delvis statseide bedrifter bør forpliktes til å ta hensyn til den triple bunnlinjen. For eksempel er den norske stat største eier i verdens fjerde største ammunisjonsprodusent, Nammo. Vi vet at finsk eksportpraksis er en annen enn den norske . Vi mener imidlertid det må være knekkende likegyldig om de opererer på finsk eller norsk jord. Eksportpraksisen må være den samme. Den norske stat som eier må kunne fortelle det norske folk at den vet hvem den selger ammunisjonen sin til. Monopol på godhet Sommerfeldt og Kirkens Nødhjelp var med på å bringe den internasjonale handelskampanjen til Norge, men trakk seg ut da paraplyorganisasjonen valgte en helt annen retning enn det Sommerfeldt ønsket.

– Vi hadde et sterkt håp om å utvikle Handelskampanjen til en viktig politisk slagkraft for et mer rettferdig handelsregime. Dessverre har den i Norge utviklet seg til å bli en underlig allianse mellom norsk industrilandbruk og solidaritetsorganisasjoner med forankring på venstresiden, sier Sommerfeldt. Han er særlig skeptisk til Handelskampanjens krav om at alle land skal ha suverenitet over egen landbrukspolitikk, det såkalte prinsippet om matsuverenitet.

– Matsuverenitet er et blindspor, det er matsikkerheten som er viktig. På dette området holder Berge Furre og store deler av venstresida fram Isak Sellanrå og selvberging som idealet. Aktører på venstresiden som er tilhengere av matsuverenitet og skeptiske til handel over landegrensene, vil jeg kalle ultravenstre. De snakker ofte om rettferdighet, kamp mot fattigdom, opprør mot urett, og har tatt et slags monopol på godhet. Men tankegodset er hentet fra en autoritær måte å tenke samfunnsutvikling. Historien har vist at det stort sett ender i mer fattigdom, undertrykkelse og despoti. Derfor må ikke ultravenstre ha monopol på de gode begrepene som rettferdighet og opprør mot urett. Jeg sier ikke med dette at store deler av venstresida er totalitære, men at deler av det totalitære takegodset stadig har gjennomslag, for eksempel illustrert gjennom spørsmålet om matsuverenitet. Det er svært problematisk at denne tankegangen har innflytelse på både debatten og den norske posisjonen i handelsspørsmål, mener Sommerfeldt.

– Walden Bello spør i essayet som Ny Tid trykker i denne utgaven om folk ønsker å være del av en funksjonelt tilpasset global økonomi, eller om de vil foretrekke å være del av økonomier som er mottakelige for lokal kontroll, og lar det skinne gjennom at han er tilhenger av sistnevnte alternativ. Hva svarer du?

– Det finnes ingen realistisk visjon om virkeligheten der skillet mellom det nasjonale og det globale er oppløst. Erfaring tilsier at deltagelse i internasjonal økonomi er en forutsetning for å løfte mennesker ut av fattigdom. De som har prøvd å koble seg fra, som Burma, Kambodsja under Pol Pot, samt Kina og Nord-Korea har alle endt opp med både stor fattigdom og undertrykkelse. Men deltakelse i den globale økonomien er samtidig ikke en tilstrekkelig forutsetning for å utrydde fattigdommen, derfor er arbeidet for globalisering med sosialt rettferdige rammer den nødvendige veien fremover. Det vil inkludere arbeidet med å styrke lokalsamfunns økonomiske kapasitet, men ikke å koble dem fra resten av verden.

---
DEL