Høytid-a-la-carte

Her har grantrærne davidstjerner, halvmåner og kors om hverandre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[new york, usa] Jeg føler meg litt som BBCs Alistair Cooke som i 58 år skrev Letter from America for BBC-lyttere over Atlanteren. Jeg har nettopp flyttet til New York City og skal feire jul her. Det vil si, det føles som om jeg feirer både jødisk Hanukkah, muslimsk Eid og kristen Jul, alt på samme tid. En herlig blanding påstrødd det beste av hva den amerikanske kommersialismens gullalder kan tilby.

– Du er ikke tilfeldigvis jødisk er du vel, spør en ung gutt med kipa på hodet meg langs Madison Avenue. Jeg svarer nei, men ønsker han en god Hanukkah feiring. Han inviterer jøder i New York til sin menighet for å feire høytiden sammen forklarer han meg.

– Eid mubarik, sier min irakiske skomaker, jeg vet det er litt tidlig men jeg vet ikke om vi ser deg igjen før Eid, sier han og smiler.

– Merry Christmas! Have an awesome one, ønsker jamaikanske Lucie meg og rekker meg min Starbucks coffee latte extra shot skimmed milk ginger bread flavour (som forresten ikke anbefales).

I butikkene selges hanukkah-, jule- og eid-kort om hverandre. Sammen med de ikke-religiøse: Season`s Greetings! Og Happy holidays! Gatene er pyntet med alskens glitter, det lukter granbar og faktisk også kanel og nellikspiker. Butikkene, avhengig av hvilket område en er i, spiller tre høytiders musikk. Det multikulturelle side om side er blendende vakkert og virker både litt forvirrende og helt naturlig samtidig. Gatene og avenyene er fulle av mennesker som handler inn til store og små og ønsker hverandre det ene eller det andre om hverandre. En får jule-, hanukkah- eller eid-rabatt avhengig av hva som passer en.

Jeg kommer i snakk med en butikkeier som forteller meg at bak denne glamouren og harmonien er det også konkurranse om hvilken høytid som får mest oppmerksomhet. Derfor har du små gutter som går rundt og spør om du er jødisk.

– Det er lett å bli korrumpert av feil religion i dette symbol-mekkaet, hevder samme butikkeier.

En kan også om en ønsker det leke «høytid-a-la-carte», det vil si plukke litt av hva en selv vil, blande litt og feire litt av hvert. Som vi som mener vi er multikulturelle gjør: Sist uke feiret jeg Hanukkah med jødiske venner, 24. desember feiret jeg jul med pinnekjøtt og gikk i Sjømannskirken, og den 29. desember er jeg invitert på Eid-festlunsj.

Å være på leilighetssøk midt iblant disse høytider er også fascinerende. I ulike oppganger henger alle slags symboler og ønskehilsninger. Fra det mest ekstreme til det mest banale. Fra det mest religiøse til det ikke-religiøse.

Ta for eksempel «jule»trærne, jeg har sett grantrær med davidstjerner, halvmåner og kors om hverandre. Også har du de med fredsduer. De ikke-religiøse. Flagg ser en ikke her. Ikke på trærne. Men det er ikke mangel på flagg her. Stars and stripes i alle former. Jeg har alltid syntes det var rart med norske flagg på juletreet. Jeg husker broren min og jeg insisterte på å tegne flaggrekker av små pakistanske flagg sånn at juletreet hjemme på Lillehammer skulle ha både norske og pakistanske flagg om hverandre.

Her i FN-hovedkvarteret selger de juletrepynt, men ikke flaggrekker. De selger symboler av alle slag. Symboler for de mange religioner, kulturer og etnisiteter. Så kan en velge og vrake som en selv vil – og skape en høytid en selv er komfortabel med! God multikulturell høytid fra NYC!

---
DEL

Legg igjen et svar